Morsomt å levere fine smågriser også

Midt imellom varebiler fra ulike håndverkere viser Beate Menes Didriksen (46) stolt fram det siste byggeprosjektet på gården, den gamle hoved­bygningen som restaureres fra ytterst til innerst. Her skal familien få bedre plass enn den har hatt de siste åra. Beate og Lars har tre barn, en sjukepleier, en jusstudent og ei jente som går siste året i barneskolen, så det er behov for litt plass hvis alle er hjemme samtidig. 

– Vi burde nok ha begynt med bolig­huset med engang vi overtok, i stedet for å vente til ungene begynner å flytte ut. Men vi valgte å prioritere nytt grisehus i 2009. Det var sikkert også banken fornøyd med tenker jeg. Det er jo ikke bolighuset som skaper inntekter, smiler hun.

Fikk oppfordringer
Den nye styrelederen i Norsvin har ­fungert som nestleder de to siste åra, og av de som sitter i styret nå har hun lengst fartstid. 

– Det som ble avgjørende for at jeg stilte til ledervalget var at jeg fikk flere oppfordringer om å gjøre det etter at Tor Henrik Jule gjorde det klart at han ikke ville fortsette. Da føltes det ­ganske trygt. Og jeg vet at det er god kompetanse og samarbeid i styret og hos de ansatte i organisasjonen, så dette gjør vi sammen. I tillegg er det jo litt lysere tider i svinenæringa nå enn da Tor Henrik overtok for to år siden, og jeg håper at næringa får noen ­lettere år. Det fortjener den etter å ha hatt det tungt i lengre tid. Jeg ser jo at det er masse etterslep på ting som burde ha vært gjort rundt omkring. Jeg ser mange slitne og gamle grisehus som sårt trenger oppgradering, men da trenger vi styrket økonomi. Jeg tror vi får til en målprisøkning i år, og det er nødvendig.

– Du er ikke redd for noen ny ­overproduksjon?

– Det ville vært fryktelig synd om det skulle skje, men slik situasjonen er nå så frykter jeg egentlig ikke det. Vi må tenke framover, og hvis vi skal sikre rekruttering til fortsatt svineproduksjon må vi ta nødvendige løft ganske snart, for å sikre at de anlegga som allerede er i næringa har liv laga framover, så det er attraktivt å ta over gårder med svineproduksjon. Unge folk har mange valgmuligheter i dag, men jeg vil jo understreke at det også er et godt liv å være svineprodusent. Det er en fin arbeidsplass, og vi må framsnakke den. Vi får drive for oss sjøl med dyr som gir oss mye tilbake. Det er mange positive sider ved å være svineprodusent.

Klør dem ikke bak øret
– Nå er du leder for en avlsorganisasjon. Du sliter ikke med urolige purker som har sterke morsinstinkter?

– Nei, det gjør jeg ikke. Vi avler jo nettopp for å få fram purker som har gode moregenskaper, og er i god form, og da kan de jo oppfattes som mer våkne. Det er nok lurt å legge litt til rette i forhold til logistikk i føde­binger, for eksempel ikke legge smågrishjørner innerst, så en må gjennom bingen for å hente spedgris som skal gis jern eller kastreres. Men jeg er ikke en sånn type som går rundt og klør purkene bak øret. For meg handler svine­produksjon om flokker som ­fungerer, og at alle skal tas hånd om etter behovet de har på ulike tidspunkt i produksjonen. Det betyr ikke at jeg ikke har et personlig forhold til dyra, for det har jeg absolutt. Jeg følte ­virkelig på ansvaret vi har for dyra, da vi hadde tilløp til brann for mange år siden. Det sitter fortsatt i.

DYREGLAD: Hester, hund og griser er viktige husdyr i Beates liv og ­hverdag.

En gylden sjanse
– Hva tenker du om tilsynskampanjen som nå er i gang? Har du fått tilbakemeldinger fra produsenter som har hatt tilsyn i vinter?

– Jeg har snakket med noen få, og jeg har inntrykk av at det har gått greit. Jeg ser på tilsynskampanjen som en mulighet for oss til å vise fram at det står bra til i norske grisehus, og at dette ikke er industriproduksjon som er negativ for dyra. Dyr i moderne og oppgraderte hus har bedre forutsetninger for god dyrevelferd enn i små, trange og gamle, og det er bedre oversikt og systemer. Vår oppgave er å få fram at moderne svineproduksjon er bra. Det var ikke bedre i gamle dager, det var verre. Men vi må selvfølgelig holde orden i husene våre, og kunne dokumentere og vise fram at det vi gjør i det store og hele er bra. Jeg håper at tilsynskampanjen vil fange opp dette, sier Beate. 

Tunge år
Det har vært noen tunge år på gården i Varveien på svabergsraet mellom Stokke og Tønsbergfjorden. Her har det vært drevet avlsbesetning på gris siden tidlig på 80-tallet da faren til Beates mann Lars drev eiendommen. Lars og Beate fortsatte, og jobbet natt og dag for å produsere hundrevis av livdyr som skulle selges hit og dit. 

Men i 2015 ble det bråstopp. Besetningen fikk nysesjuke, og den slo ut hele avlsbesetningen. Etter sanering kom smitten igjen.

– Jeg innrømmer gjerne at det som skjedde gikk veldig tungt inn på meg. Det ble tårer og tenners gnissel. Vi ble nærmest brukt som eksempel på hvordan sanering ikke skulle gjøres. Sett i ettertid gjorde vi oss noen erfaringer da som vi helst skulle vært foruten. Det gikk mye sterkere inn på meg enn jeg egentlig skjønte da, og det tok et par år før vi var i stand til å ta beslutningen om å legge om til ren SPF-smågris­produksjon og drifte en vanlig bruksbesetning. Avlsinteressen i oss strittet i mot, men tida har gått og i dag er jeg kjempefornøyd med tingenes tilstand. Lysten til å stelle i grisehuset har gradvis kommet tilbake. Det er jo morsomt å levere fine smågriser også, ikke bare gode livdyr. Det var veldig mye arbeid å drive en avlsbesetning, og timene var svært mange, og risikoen var også større, så jeg har stor respekt for ­jobben som gjøres hos avlsbeset­ningene.

Et tidsskille
– Hva tror du om utviklingen av SPF-produksjon i svinenæringa?

– Jeg tror SPF kommer til å bli et tidsskille på flere måter, og særlig i forhold til avlsbesetninger som har landsvin. Her er det nok et generasjonsskifte på gang, og mange som lurer på om de skal satse eller ikke framover.

– Hva er Norsvins hovedoppgave i åra framover?

– Norsvin er jo først og fremst et avlsselskap, et selskap med høy teknologisk kompetanse og god framdrift. Hovedjobben er å bruke forskning og utvikling slik at organisasjonens eiere, svineprodusentene, får så gode resultater i produksjonen sin som mulig. Ved å hele tiden være i front gjennom FOU arbeid er vi attraktive også for de internasjonale markedet, som vi henter inn verdiskapning fra, og vil med vår satsing på eksport fra Norsvin direkte kompensere for lavere sædsalg innenlands. Men Norsvin har også en rolle som svineprodusentenes interesse­organisasjon, og det ser vi for eksempel i forhold til innspill til jordbruks­forhandlingene og andre oppgaver som for eksempel villsvinutfordringene. Hvem andre enn oss er det som plukker opp hansken i slike saker? ­Norsvin samler alle svineprodusenter, uavhengig av hvor de leverer slaktene sine. Framover må vi fortsette jobben med å styrke omdømmet til næringa. Vår rolle i samfunnet må tydeliggjøres, og vi må jobbe for at preferanser i forhold til svinekjøtt beholdes. Se hva andre næringer bruker av ressurser på markedsføring og omdømmebygging, sier Beate Menes Didriksen.