Morgendagens svineprodusent

Morgendagens svineprodusent

Morgendagens svineprodusenter er både dyktige og risikovillige. De er dessuten mer bedriftsledere enn dagens produsenter.

Hvem er svineprodusent om 10 år? spurte økonomirådgiver Ole Christen Hallesby et femtitalls svineprodusenter fra Østfold på et møte nylig. Hallesby la fram en statistikk som viste at det nå er 170 svineprodusenter i fylket. Det har blitt 17 færre hvert år de siste årene, mens produksjonen har vært stabil. Ikke helt ulik situasjon i resten av svinenorge. Framskrives denne trenden blir det ingen svineprodusenter i fylket igjen om 10 år.

– Det går selvsagt ikke så galt, men kanskje forsvinner halvparten av svineprodusentene i løpet av 10 år. Når utviklingen er så kraftig som dette, må du også vite hvor du er i denne utviklingen, forklarte Hallesby. Hvem blir med videre?

– For det første må de ha investeringsvilje. De som har gode resultater i dag har best forutsetninger for å lykkes framover. En må ta høyde for både høy rente og lave kjøttpriser i eventuelle investeringskalkyler. Det er enklest å gjøre i dårlige tider, forklarte Hallesby. Et annet kjennetegn på de som kan investere er at de greier å bygge seg opp likviditet i de gode årene.

– En må også være klar over at å investere i svin neppe blir noen sparebøsse. Investerer du fem millioner kan du ikke forvente at gården stiger mer enn tre millioner i verdi, tror Hallesby.

Ku og gris – ulike produsenttyper

– Svinebonden kjennetegnes ved at hun og han er mer risikovillige enn de som driver med mjølk. Men morgendagens svinebønder må ta enda større risiko, tror Hallesby.

– I dag ønsker en del produsenter seg et mer regulert svinemarked som gir mer trygghet. Det kan høres flott ut i dag, men jeg tror ikke det vil være noen lykke. Da vil bare flere storfeprodusenter ønske å starte med gris, sa Hallesby. Han mente forskjellen på en ku- og svinebonde er at kubonden er mye mer trygghetssøkende, mens svinebonden tar mer risiko.

Fjørfebonden blir noe annerledes enn begge disse.

– Dette er en næring med større politisk risiko enn både ku og gris, men samtidig har de en slags trygghet gjennom sitt gjennomregulerte marked, forklarte Hallesby.

Bedriftslederen tilbake

For et par generasjoner siden var bonden først og fremst en bedriftsleder. Han kjente markedet, kundene, kunne tolke signaler, lese regnskap og ta de riktige beslutningene.

– Men 70- og 80-tallet da rammebetingelsene var gode og forutsigbare, ødela mye av bedriftslederen i bonden. Bonden ble en dyktig produsent, og trengte ikke være mer enn det, sa Hallesby. Men siden starten på 90- tallet har rulletrappa gått nedover for landbruket.

– Vi er i en periode nå hvor farten ikke er så stor, men retningen er den samme. Det betyr at bonden igjen må bli en god bedriftsleder for å lykkes. Det er ikke lenger nok å bare være dyktig som produsent.

  Send kona på Norsvinskolen

For å lykkes som svinebonde og bedriftsleder er det viktig å ha ektefelle, nabo eller andre å som samtalepartner.

– Send kona eller mannen på Norsvinskolen. Bruk studieringene og erfaringsgruppene der dere kommer sammen i små grupper. Bidra selv så godt du kan, oppfordret Hallesby.

Han understreket flere ganger viktigheten av ha et oppgående produsentmiljø for å lykkes.

– Vi tar produsentmiljø som en selvfølge helt til det plutselig ikke er der lenger. Det er da det virkelig blir tungt, mener Hallesby.