Moderat forbedring av fôrutnyttelsen er oppnåelig!

Moderat forbedring av fôrutnyttelsen er oppnåelig!

Etter en grundig gjennomgang av ei ekspertgruppe og iverksetting av konkrete tiltak ble fôrutnyttelsen forbedret med 0,1-0,3 FEg/kg tilvekst i samtlige fem besetninger som inngikk i et prosjekt i regi av Dansk Svineproduksjon.

Prosjektet ble referert på svinekongressen i Herning i slutten av oktober av Lisbeth Jørgensen og svineprodusent Jørgen Jacobsen.

I Danmark har det, på lik linje med Norge, ikke vært noen vesentlig ut- vikling i fôrforbruket i slaktegrisperioden, til tross for at dette er en av de viktigste økonomiske faktorene i slaktegrisproduksjon. Både i Norge og Danmark avles det for å forbedre fôrutnyttelsen, og i Danmark har det også blitt gjort forholdsvis mye for å finne miljømessige forhold som kan forbedre dette parameteret.

Økte nettofortjenesten med 16 kr per gris

Et ekspertpanel med kunnskaper innenfor helse, fôring, innredning og klima gikk gjennom fem besetninger og kartla de vesentligste årsakene til dårlig fôrutnyttelse. På bakgrunn av dette ble det utarbeidet en handlingsplan for hver besetning. Rådgiveren fulgte opp besetningen videre.

I foredraget ble det lagt fram hvordan det ble jobbet i en av de fem besetningene det ble satt i verk tiltak i. Den aktuelle besetningen har en årlig produksjon av 8500 slaktegris. I tillegg til besetningseieren er det en ansatt som jobber i grisehuset. Fôrutnyttelsen lå i utgangspunktet på 2,94 Fesv/kg tilvekst, og daglig tilvekst var 806 g/dag. Resultatet av de tiltakene som ble satt i verk var at nettofortjenesten økte med 16 kr per gris (husk at dette er danske forhold!).

Hvilke tiltak ble satt i verk?

Det ble kartlagt at det var PRRS-smitte i besetningen, til tross for at de innkjøpte grisene var fri for PRRS-smitte. Derfor ble det bestemt at det skulle stelles først hos de yngste grisene og sist hos de eldste. I tillegg skulle det skiftes støvler mellom hver seksjon og kjeledressene skulle skiftes daglig.

Besetningen blandet sitt eget fôr, og det viste seg at formalingsgraden her var for grov til å oppnå en god fôrutnyttelse. Dette ble det gjort noe med. Energi- og proteinnivået i fôret ble økt, samt at det ble satt større fokus på innstilling av fôrautomater. Noen automater var uten vanntildeling, og disse ble byttet ut. Dette reduserte fôrspillet.

Det ble avdekket et behov for justering av ventilasjonsanlegget, samt at det ble lagt gummimatter over spaltene i gangarealet. Videre ble det montert overdekning over liggearealet for å unngå trekk her. Det ble også satt fokus på at bingene skulle være tørre og varme før grisene ble satt inn. Temperaturen på overflater/gulv skal være lik som romtemperaturen! Ved innsetting av gris (25 – 30 kg) ble det bestemt at temperaturen skulle være 21–22°C.

I tillegg ble det utarbeidet en temperaturstrategi for å unngå at det ble for varmt hos de største, og satt fokus på at temperaturen faktisk ble justert kontinuerlig i forhold til denne strategien. Temperaturen ble målt hver dag i alle avdelinger, og det ble investert i min/ maks-termometre for å kunne følge med på variasjonen i temperatur gjennom døgnet. Utenfor hver avdeling henger det nå en veiledning for hvordan temperaturen skal justeres og bruken av dusjanlegget. I besetningsgjennomgangen ved oppstart av prosjektet ble det også avdekket at noen av temperaturmålerne målte 4– 5 grader feil, og disse ble skiftet ut.

Det ble klart definert hvem som hadde ansvaret for å gjennomføre disse endrede oppgavene, og det ble utviklet egna skjemaer for registrering.

Hvordan gikk det?

Resultatene ble forbedret på flere områder. Fôrforbruket gikk ned fra 2,94 til 2,83 FEsv/kg tilvekst. Daglig tilvekst økte fra 806 g/dag til 895 g/dag, og dødeligheten ble redusert fra 2,1 % til 1,7 %. Kjøttprosenten økte fra 58,5 % til 59,2 %. En ekstra effekt var at arbeidsrutinene i besetningen ble mer systematiske og at det var de rette tingene som hadde fokus. Etter en periode med de nye tiltakene var det ingen positive PRRS-prøver i besetningen.

Å oppnå disse resultatforbedringene krevde økte kostnader. Fôrkostnadene økte med 6 kr per gris, og det kostet 20.000 å skifte ut fôrautomatene. Klimaforbedringene kom på i alt 28.000 kr, og konsulentbistanden kostet 27.000. Totalt ga dette økte omkostninger på 11 kr/gris. Inntjeningen økte imidlertid med 27 kr/gris, og dette ga en netto fortjeneste på 16 kr/gris.

Innsats i andre besetninger

I prosjektet inngikk totalt fem besetninger. Felles for disse besetningene var at de hadde en fôrutnyttelse på >2,9 FEsv/ kg de siste årene, og at det var motiverte produsenter som var villige til å gjøre en ekstra innsats for å forbedre resultatene. Alle de 5 besetningene blandet sitt eget fôr, og 3 besetninger hadde våtfôr, de to siste hadde tørrfôr.

På bakgrunn av et besøk av ei gruppe med eksperter på hvert sitt fagområde ble det utarbeidet en handlingsplan for hver besetning. Handlingsplanene omfattet forhold som:

• Klimastyring • Strategier for innsett og levering av gris • Formalingsgrad • Styring av våtfôrkurver • Innstilling av rørfôringsautomater • Utskifting av enkle tørrfôringsautomater (pga. stort fôrspill ved mjølfôr) • Helse (management, behandling og tilsyn).

Den lokale rådgiveren fulgte opp handlingsplanene til hver besetning med 1–2 besøk i måneden, sant mye kontakt på telefon. Effekten av tiltakene ble vurdert etter 5– 8 måneder.

Tabell 1 viser forbedringene i de 5 besetningene. I tillegg var det sideeffekter i alle besetningene i form av mindre halebiting, færre sykdomsbehandlinger og lavere dødelighet.

Tabell 1  Tabellen viser forbedringen i fôrutnyttelse i de 5 besetningene som inngikk i prosjektet.

Besetning

1

2

3

4

5

Fôrutnyttelse før, FEsv/kg tilvekst

2,94

3,22

2,94

2,99

2,96

Fôrutnyttelse etter, FEsv/kg tilvekst

2,83

2,89

2,72

2,84

2,84

Forbedring i fôrutnyttelse, FEsv/kg tilvekst

0,11

0,33

0,22

0,15

0,12