– Mitt største mareritt er brann

Bildet: BRANN I GRISEHUS: Dette er marerittet for de fleste grisebønder. EL-kontroll med termografi hvert tredje år bidrar til å forebygge brann som skyldes elektriske feil. Illustrasjonsfoto: Knut Erik Landgraff

Tekst og foto: Knut Erik Landgraff

Maria Folkvord ønsker velkommen til Lund gård i Romedal. Her, midt på bredeste Hedmarken, har hun en SPF landsvin foredlingsbesetning. Hun er styremedlem i Norsvin. Vi besøker Lund gård sammen med skadeforebygger Per-Asbjørn Andvik fra Gjensidige Forsikring. Målet er å sette søkelys på obligatorisk el-kontroll og derved styrke brannsikkerheten i næringa. Ifølge Andvik er Maria Folkvord en bonde som har ting på stell og kan tjene som et forbilde for andre. Vi ber henne fortelle litt om gården og drifta.

– Gården har 350 dekar kornjord. Jeg har puljer på 30 purker – med grising hver 7. uke. Jeg har dyr i alle aldersgrupper. Siden jeg driver med avl, så har jeg relativt få eldre dyr og mange yngre dyr, da neste generasjon ofte er bedre genetisk, innleder hun da vi har benket oss på kjøkkenet.

– På et gardsbruk er det gjerne mange bygg å sikre og vedlikeholde. Jeg har hovedbygningen som vi nå sitter i, pluss nesten 2000 kvadratmeter fjøs, ei korntørke, et maskinhus og en bilgarasje, fortsetter Maria.

MARIA PÅ HJEMMEBANE: Norsvins styremedlem Maria Folkvord hjemme på Lund gård i Romedal. Hvis noen lurer på hva slags pelsdyr hun har på armen, er det en labradoodlevalp.

Nedslående undersøkelse
Gjensidiges Per-Asbjørn Andvik griper ordet. Han tar utgangspunkt i en undersøkelse gjennomført av Frende forsikring og går rett på sak.

– Undersøkelsen konkluderer med at hele 34 prosent av svineprodusentene ikke har hatt el-kontroll hvert tredje år. Det er alt for dårlig, slår han fast.

Hvor nøyaktig undersøkelsen er kan diskuteres, men Per-Asbjørn Andvik mener den uansett gir et signal om at alt for mange slurver med kontrollen.

– Når kontroller ikke blir utført skyldes det neppe uvilje, men at det er mye å holde rede på i hverdagen. Vi klarer ikke følge med på alt, skyter Maria Folkvord inn.

Derfor er det viktig at selskapene gir beskjed om at kontroll kommer. Og gir beskjed i god tid.

– Vi må sette av tid, og planlegge innslusing av kontrollør i forhold til smittereglene, forklarer Maria.

Andvik sier seg enig og påpeker samtidig at 70 prosent av alle branner starter i elektriske komponenter. De skyldes feil ved elektriske anlegg, inkludert feil ved el-anlegg på maskiner. Feil bruk av el-anlegg er også en viktig brannårsak.

– Fjøsbranner kan starte i traktorer, minilastere, varmtvannsberedere, vifter, vaskemaskiner for fjøsklær, fôringsanlegg, sveiseapparater osv. Alt som er strømbasert utgjør en potensiell brannfare, fastslår Per-Asbjørn Andvik.

Han sier at forsikringsselskapene er opptatt av bonden og bondens familie, dyrenes lidelser og eget selskap, prioritert i nevnte rekkefølge.

Gårdsbranner der husdyr brenner inne er dessuten en belastning på norsk landbruks omdømme. I tillegg blir gårdens verdikjede videre inn i markedet brutt. Kunder og samarbeidspartnere kan ikke sitte på gjerdet og vente til nytt fjøs er satt opp og produksjonen går på nytt.

Seks selskaper involvert
Ifølge Per-Asbjørn Andvik er det nå seks selskaper som tilbyr gårdsforsikring i Norge. Han ramser opp Eika Forsikring, Frende Forsikring, Fremtind Forsikring, Landkreditt Forsikring, IF Skadeforsikring og Gjensidige Forsikring.

– Alle seks er med i Landbrukets Brannvernkomité (LBK). Jeg er fra Gjensidige, men alle selskapene har interesse av å redusere antall gårdsbranner. Vi står sammen om dette, understreker Andvik.

Han viser til Lovdata/Mattilsynet «Forskrift for hold av svin» § 16 som slår fast at dyreholder plikter å kunne dokumentere at det gjennomføres faglig kontroll av elektriske anlegg minimum hvert tredje år.

– Vi forlanger at selskapene skal følge NEK 405-1/3, vedlegg B Landbruk (norm) og være FG-godkjente (Forsikringsgodkjente). Avvik skal lukkes og legges direkte inn i FG-systemet. Både kunden og vi kan logge inn for å se hvordan det står til med statusen på anlegget hos den enkelte. Brannvarslingsanlegget skal også være FG-godkjent, og årlig kontroll gjennomføres. Å ha orden på dette er viktig for å få full erstatning, ifølge Andvik.

Når avvikene er lukket, er anlegget såkalt grønt. Det er tre aktører i denne prosessen: Kontrollør, bonde og el-installatør.

– Normalt skal kontrollør varsle el-installatør, og samtidig gi en kopi til bonden. Husk at nettleverandøren ikke er ansvarlig for ditt anlegg. Du som eier har ansvaret, understreker Andvik

BEGEISTRET: Skadeforebygger Per-Asbjørn Andvik var begeistret over den gjennomgående eksemplariske brannsikringen hos Maria Folkvord

Risikerer avkorting
La oss si det brenner, og det har gått fem år siden siste el-kontroll. Hvis det da viser seg å være en direkte sammenheng mellom brannårsak og manglende kontroll, kan bonden regne med avkortning i forsikringsutbetalingen. Avkortningen er prosentvis og avhenger av alvorligheten. Hvis brannen er en direkte følge av slurv, brudd på det offentlige regelverk eller selskapene sine sikkerhetsforskrifter, kan det bli en betydelig avkortning. Da kan det bli tungt å bygge opp igjen fjøset.

– Etter at el-kontroll ble innførte i 2015, har vi hatt en klar nedgang i branner i husdyrbygg, men med noe variasjon mellom årene. Derfor vet vi at det virker, konkluderer Andvik.

– I sum skal Maria oppnå mer i rabatt over tre år enn det hun betaler for kontrollen, sier Andvik. – Det er ei stor gulrot sammen med tryggheten som kontrollen gir meg. Kontroll hvert tredje år er veldig bra, kommenterer Maria. Red.merkn: Gjennom forskrifter om dyrehold krever Mattilsynet at du gjennomfører el-kontroll hvert tredje år i driftsbygninger.

For å få rabatt må alle bygg på gården som har elektriske installasjoner sjekkes. Kontrollen skal være gjennomført av sertifisert kontrollør og meldes inn i systemet FG kontroll. Alle feil og mangler skal være utbedret. Kontrollskjema NEK 405-3 og termofotografering etter NEK 405-1 med Tillegg B-Landbruk skal brukes. Kunden må gi forsikringsselskapet fullmakt til å innhente informasjon om status på sikkerhetstiltakene hos leverandørene sine. Krav om el-kontroll etter over nevnte instruks gjelder både der Mattilsynet krever brannvarslingsanlegg gjennom dyreholdsforskriftene, og der enkeltbygg har forsikringssum som overstiger 15 millioner kroner.

– Enkelte tjener inn kontrollen allerede første året, sier Andvik.

Han legger til at hvis bonden ikke tar el-kontroll når det er såvidt lønnsomt, må det være rutinene og motivasjonen som svikter, ikke gulrota.

Gode rutiner viktig
– Mangler på faste rutiner er en akilleshæl for mange. Vi ser et tydelig skille mellom de som har gode rutiner og de som ikke har rutiner. Vi avdekker det lett ved å stille spørsmål av typen «Kan du fortelle om dine rutiner angående brannvarslingsanlegget?» Hvis bonden flakker med blikket og i stedet for å svare spør om vi vil ha mer kaffe og kringle, da vet vi at det er mangel på rutiner der på gården, humrer Andvik.

Men her på Lund gård i Romedal kommer svarene kontant. Kontrollene ble tatt da og da, slik og slik. – Maria består testen, fastslår Andvik fornøyd.

– Min tidligere mann Arne Elias Østerås skal ha mye av æren for at det tekniske er på stell her på gården. Når det gjelder min egen motivasjon for god brannsikring så bunner nok det i at jeg opplevde to storbranner her i nabolaget da jeg var sju-åtte år gammel. Det sitter fremdeles hardt i meg. Det gikk ikke med husdyr, men det var skummelt og skremmende. Store krefter i sving. Gamle nedstøva husdyrbygg som brant veldig godt. De opplevelsene er med meg hele tida.

Forebygge er mest realistisk
– Mitt største mareritt er brann. Synet som møter meg, hva skal jeg gjøre da, spør hun.

Forskriften om hold av svin sier at grisene lett skal kunne slippes ut i tilfeller brann, men alle som har erfaring med gris vet at å evakuere dyr i en fei er lettere sagt enn gjort…

– Jeg har ingen ambisjoner om å klare redde dyra, selv om rømningsveger og dører er på plass i henhold til forskrift. Med så mange individer, forskjellige aldersgrupper og binger, røyk og forvirring, kaos og varme. Nei, redningsforsøk vil bare føre til at jeg brenner opp sjøl. Eneste realistiske vei å gå er forebygging, mener Maria Folkvord.

Effektiv forebygging er summen av store og små tiltak. Som når Maria forteller at hun sjekker smågrisens varmelamper hver dag når hun strør flis.

– Det er viktig at alle som jobber i fjøset er oppmerksomme på risikomomentene, og er nøye med detaljene, sier hun.

Nytte av skrekken
For fjøs ligger brannårsaken ikke sjelden i varmtvannsberederen. Andvik mener årsaken kan være at kolbene gjerne er utviklet for bolighus, mens fjøsmiljøet er mer krevende. Vifter og ventilasjonsanlegg er også en vanlig brannårsak. Andvik sier at kompressoren til fôringsanlegg krever ekstra årvåkenhet. Ved for eksempel lekkasje på en streng i våtfôringsanlegget, kan kompressoren fortsette å gå til den går farlig varm. Maria Folkvord er oppmerksom på at fôringsanlegget ikke må bli stående å gå på tomgang slik at varmgang oppstår.

– Jeg følger alltid med på kraftforet. Er det lite igjen, følger jeg ekstra godt med og tar de nødvendige grep før det er tomt, sier Maria Folkvord.

– Det virker som du har nytte av skrekken du fikk som sju-åtteåring da det brant på en av nabogårdene, Maria?
– Ja, så absolutt. Opplevelsen har gjort meg sikkerhetsbevisst i voksen alder.

ALT PÅ STELL: Maria Folkvord er opptatt av å sikre gården mot brann.

Lavthengende frukt
– Det vi må gjøre i fellesskap i svinenæringa er å hindre brann. Å gjennomføre treårskontrollen er lavt hengende frukt i så måte. Maria har helt rett i at å forebygge er det aller viktigste, mener Andvik.

– Er trafoene rundt i bygda her godt nok jorda, Andvik?
– Godt spørsmål. Det må du nesten spørre nettleverandøren om, svarer han.

– Vi bønder kan ikke være eksperter på alt. Vi må stole på at fagfolka gjør jobben sin, kommenterer Maria Folkvord.

– Går du kveldsrunde i fjøset, Folkvord?
– Nei, ikke rutinemessig. Men i perioden rundt grising er det stadig noen i fjøset. I roligere perioder er sjelden folk innom på kveld og natt. Da baserer jeg meg på kameraovervåkning og alarmsystemer. Men inne går jeg alltid en kveldsrunde før leggetid. Tar ut stikkontakter, mobillader, sjekker at alt som kan slås av er avslått. Jeg har en slik sikkerhetsrunde inni meg.

Få ut fingeren
Maria Folkvord understreker også viktigheten av å holde det ryddig på gården, både ute og inne.

– Et godt poeng, medgir Andvik.

– Da får du bedre oversikt og ser lettere ting som du må ta tak i. Ser du ei lampe som blinker, så sjekker du det øyeblikkelig. Ryker et lysrør skal det skiftes øyeblikkelig. Virker en elektrisk komponent varmere enn vanlig, skal elektriker kontaktes øyeblikkelig. Prøver man å samle opp feil og mangler, bærer det fort galt av sted. Har jeg en elektriker innom for å gjøre en rutinejobb, og det er noe jeg lurer på, da tar jeg det opp der og da, sier hun.

Forsikringsselskapets mann legger til – med glimt i øyet – at kommer du til en gård og postkassa henger på snei, så oppdager du snart mye annet som henger på snei også. Han gjør også oppmerksom på at hvis det blir brann på gården, vil eiere automatisk bli etterforsket som mistenkt/vitne.

– Du er mistenkt, selv om du ikke har gjort noe galt. Slik må rutinen være i brannsaker, men er selvfølgelig en belastning som kommer på toppen av brannredslene, med tap av bygninger, husdyr og i verste fall menneskeliv. Men vet man om det på forhånd, er det lettere å takle, sier Andvik.

Bonden har ansvaret
– Å kunne bli etterforsket og mistenkt har i hvert fall ikke jeg tenkt på, men det får en til å reflektere litt over ansvaret man som eier har for brannsikkerheten, sier Maria Folkvord.

– Er du eier, har du ansvaret, sier Andvik.

Han legger til at forsikringsselskapene er opptatt av at avvikene normalt skal bli færre for hver treårskontroll.

– Kanskje er det 20 avvik første gang. Tre år senere bør det kanskje være 10 og neste gang fem. Vi ser det går i riktig retning hos de som gjennomfører kontrollene. Boligen kan sjekkes hvert femte år, men vi forsikrer hele gården, og da vil vi ha med alt sammen når kontrolløren først er der.

Maria Folkvord sier seg veldig fornøyd med det lokale selskapet som gjør jobben. Hun sier de har erfarne fagfolk som er flinke på husdyr og fjøs.

– De har vært med å bygge her på gården. De vet hvordan plassere ting, tenker på helheten, kjenner alle kabler, skap og tavler. Vi har helt bevisst holdt oss til samme firma i alle år.

– Det er slike firma vi kaller «landbrukets hoffleverandører», kommenterer skadeforebygger Andvik.

BRANNCELLE: Maria Folkvord i kjelleren på hovedbygningen. I sikringsskapet vil hun installere varmeføler og en alarm som sier fra hvis skapdøra blir stående åpen. Den viktige røykvarsleren i taket over skapet kom ikke med på bildet.

Varmeføler anbefales
Før vi går en avsluttende fotorunde på gården, tar vi en kikk i kjelleren på hovedbygningen for å se på et sikringsskap som står der nede.

– Veldig bra, utbryter Andvik allerede før skapdøra er åpnet. Han har nemlig fått øye på en røykvarsler som er montert i taket ved sikringsskapet. Tanken er at hvis det skulle det bli et branntilløp i skapet, vil røykvarsleren kunne si fra før ilden får tak i vegg og himling. Han foreslår at ved neste kontroll kan bonden spørre hva det koster å få montert en temperaturføler inne i sikringsskapet. Den setter av en alarm hvis temperaturen kommer over 60 grader, og har i tillegg en magnet på skapdøra som trigger alarmen hvis døra blir ståene de åpen.

– Jeg vil sterkt anbefale å ta i bruk denne sensorteknologien. Et sikringsskap er en lukket branncelle. Hvis cellen skal fungere, må døra være lukket, sier Andvik.

Å lukke døra til sikringsskapet lyder som en selvfølge for noen, men her har nok mange av oss syndet iblant. En påminnelse fra forsikringsselskapet skadeforebygger kommer alltid godt med.