Mindre rånelukt ved framfôring i søskengrupper?

Mindre rånelukt ved framfôring i søskengrupper?

En undersøkelse viser at framfôring av hanngriser i FTS-binger gir senere kjønnsmodning og lavere androstenonnivåer sammenliknet med griser som blandes med griser fra andre kull.

Det sa Bente Fredriksen ved Fagsenteret for kjøtt under Husdyrforsøksmøtet. Fagsenteret har, sammen med folk fra blant annet Helsetjenesten for Svin, Norges veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet og Gilde Hed-Opp, sett på hvordan ulike driftssystemer påvirker sosiale relasjoner, samt hvilke utslag det gir for kjønnsmodning og androstennon- og skatolnivå hos ukastrerte hanngriser. Gir kullvis oppstalling senere kjønnsmodning, og dermed lavere nivåer?

Rent konkret har en sammenliknet hvilken effekt fødsel til slakt-binger (FTS) påvirker nivået av androstenon og skatol hos ukastrerte hanngriser sammenliknet med griser som ble blandet med griser fra flere kull. Studien omfattet 1353 hanngriser fordelt på tre besetninger og tre slakteomganger per besetning.

– Androstenonnivået hos norske griser er imidlertid høyt, og det er stor variasjon mellom besetningene. Også andre faktorer som årstid og rase er av betydning for androstenonnivået. Når det gjelder skatolnivået så viste studien vår at det var moderat, og at det ikke ble signifikant påvirket av FTS-systemet, sa Bente Fredriksen.

Hun koordinerer alle de hanngrisforsøkene som nå pågår. Til Svin sier Bente Fredriksen at det i 2006 skal gjennomføres en midlertidig evaluering av den innstasen som hittil er gjort.