Mindre hårete mål i landbrukspolitikken

Mindre hårete mål i landbrukspolitikken

Det er langt mellom mål og virkelighet i landbrukspolitikken. Det har Riksrevisjonen slått ettertrykkelig fast. Og politikerne vil løse dette ved å ta ned de mest hårete målene.

Det kom fram under en landbrukspolitisk debatt som Landbrukets Utredningskontor arrangerte i Oslo i november. Professor Reidar Almås ved Senter for bygdeforskning slo an tonen ved å slå fast at perioden med billig mat er over. Det blir 80 millioner flere mennesker på jorda hvert år. Middelklassen vokser, og det blir økt etterspørsel etter mat. Dermed vil matprisene stige, på samme måte som oljeprisene gjør det. Og det er verdensproduksjonen av mat for egne, innenlandske markeder som øker mest, ikke matproduksjon for eksport.

Grues tid er over

– Når matprisene skal opp, reduseres prisproblemet for norske matvarer. Grues tid er over nå. Vi står foran et sporskifte i landbrukspolitikken. Vi går fra statsforvaltning til partsforvaltning. I stedet for å kaste partene ut av jordbruksavtalen, må de etter mitt skjønn mye sterkere med. Vi må gå fra defensiv strid til offensiv strid. Jeg tror til og med at det er mulig å øke eksporten av visse landbruksprodukter fra Norge. Men målet om 15 prosent økologisk matproduksjon i 2015 er helt urealistisk, mente Almås.

Nytt verdensbilde

Politikerne i panelet hadde også merket seg det nye verdensbildet som er i ferd med å tegne seg. De fleste slo til lyd for økt norsk matproduksjon. De politiske skillelinjene viser seg imidlertid tydeligere når partiene beskriver hvordan de skal få til dette. Arbeiderpartiets Terje Aasland tok til orde for å øke investeringsstøtten heller enn å øke den direkte støtten. SVs Alf Egil Holmelid ville øke den norske matproduksjonen i takt med befolkningsveksten i landet, slik at selvforsyningsgraden ikke blir svekket i forhold til i dag.Per Olav Lundteigen (Sp) sa at klimasituasjonen og matvaresikkerheten er de største utfordringene vi står overfor i dag. Han ville ha bioraffinerier i stedet for oljeraffinerier. – Jordbruket har økt arbeidsproduktiviteten sterkt i åra etter krigen, men dette har ikke gitt tilsvarende inntektsutvikling. Det landbruket trenger nå er inntektsløft og produksjonsøkning uten at det resulterer i overproduksjon, sa Lundteigen.

Slutt på ønsketenkningen

KrFs Rigmor Andersen Eide etterlyste et norsk beredskapslager for korn, og hun ville oppheve antallet medlemmer i samdrifter, samt øke avskrivningssatsene på driftsbygninger.- Slutt på ønsketenkningen. Riksrevisjonen har gjort det tydelig for alle som ser at noe må endres i landbrukspolitikken. De høye målene må reduseres, og vi må spørre oss om det er riktig at alt skal produseres overalt. Og jeg tror ikke på bare to spor i landbrukspolitikken, todelingen som enkelte snakker om. Vi trenger flere spor, og mer regional skreddersøm. Høyre vil dessuten bruke skattepolitikken for å stimulere næringslivet til økt satsing, grep som også vil komme selvstendig næringsdrivende i jordbruket til gode, sa Svein Flåtten fra Høyre. Fra ytterste høyre fløy (FrP) ble det etterlyst et bondeopprør. – Slipp bøndene fri, og reduser byråkratiet i departementer og kontorer. Vi trenger lover og regler, men markedet styrer bra der det får lov til å virke. Opphev delingsforbud, odels- og åsetesrett, boplikt og kvotetak. Vi har behov for å slippe markedet mer løs, mente Torgeir Trældal (FrP).