Millionene ruller i ny purkering

Millionene ruller i ny purkering

– Hvor mye vi har investert? Nei, det er en hemmelighet. Dessuten er det vel ikke helt klart ennå heller. Men vi snakker om et kjempeløft med formidabel egeninnsats. Vi snakker om tusenvis av timer.

Verken naveier Hans Ove Aasheim eller Jan Erik Sandvik vil ut med hvor mye penger som legges inn i gigantsatsingen i og rundt Nes i Rogaland, men det synes klart at det i alle fall er et par titalls millioner. I tillegg til navet er seks satellitter knyttet opp til produksjonen, og hos èn av disse alene er det skutt inn fire millioner kroner for de 1100 kvadratmeterne som er bygget der. Dette skal gi føde- og oppvekstvilkår for 54 purker, og altså rundt 550 smågriser av gangen.

STOR INNSATS

– Dette startet vel i grunnen med at vi høstet erfaringer gjennom samdrift på storfe. Her bygget vi et felles fjøs på 1900 m2, og hadde også den gangen massiv egeninnsats, forteller Aasheim. Han mener å huske at det dreide seg om rundt 9000 arbeidstimer den gangen. Når man så begynte å sysle med tankene om en liknende satsing på svineoppdrett, var det viktig både å tenke stort, og samtidig ha et godt samarbeide. Navet har konsesjon for 850 purker pluss rekrutteringsdyr.

– I satellittene har vi behov 52 binger. Derfor bygget vi 53, for det er viktig å ha noe å gå på. Man får alltid for liten plass, understreker Jan Erik Sandvik. Satsingen har krevd mange diskusjoner, og ikke minst mye felles innsats. Til sammen hadde karene for eksempel tre gravemaskiner til rådighet, og nå er det bare en som fortsatt virker, for de andre er utslitt. Symptomatisk nok er det den som i utgangspunktet var dårligst, som fortsatt harker og går, humrer de to.

– Du kan kalle dette hundremetershuset, smiler Aasheim, med klar adresse til Thorbjørn Egners fortellinger. Helt ut 100 meter er det kanskje ikke, men det er nå i alle fall 3000m2 som nå er i ferd med å bli satt inn i produksjon. På forsommeren var vel om lag 400 purker i full gang, og produksjonen bygger seg sakte men sikkert opp ut over sommeren og høsten.

AUTOMATIKK

Når man har et grisefjøs på tre mål, sier det seg selv at det meste må automatiseres for at driften skal kunne bli noenlunde rasjonell. Både fôring, vann og ventilasjon er fullautomatisert, for å nevne noe. Likevel må det mye menneskelig innsats til, understreker Aasheim og Sandvik. I tillegg har de måttet løse en del tekniske utfordringer for å få alt til å fungere.

– Det viste seg at det kommunale vannverket hadde problemer med å levere den mengden vann som skal til når vi fôrer. Det oppsto trykkfall, og dermed problemer for oss. Dette måtte vi faktisk løse ved at vi etablerte et eget reservoar, forteller de to initiativtagerne. Ved full produksjon vil det nemlig gå med rundt en kubikkmeter vann i timen, og dette ble litt i meste laget for de lokale vannleverandørene, som nok ikke hadde dimensjonert anlegget til å forsyne et så stort grisefjøs.

– Vi trenger folk som har oppsyn med drifta, så det er bygd to kontorplasser; et driftskontor midt i fjøset, og et mer administrativt kontor ved inngangen. Navdrift krever oversikt og dokumentasjon, understreker karene.

PURKERING NUMMER 13

Purkeringen, som er den 13. her i landet, og blant de avgjort største, skal satse på produksjon av edelgris for Gilde. Naveier er altså Hans Ove Aasheim i Nes. Han har med seg satellittbøndene Egil Håheim og Jan Erik Sandvik fra Nes, Torbjørn Svinelid i Tysvær, Helge Reinertsen på Tjernagel i Sveio, Roy Erik Hetland på Bjoa og Kjel Thomas Kirketeig i Sandeid. Men ringen mangler likevel kapasitet i satellittene, og håper at noen som sitter på gjerdet faller ned på rett side.

– Det er nok plass til om lag 30 % ekstra kapasitet på satellittsiden, så vi hører gjerne fra noen som gjerne vil satse, understreker de. I tillegg til å tro på svineoppdrett har de også felles tro på framtida, og at landbruket går lysere tider i møte.

– Det har vært mye pessimisme i næringen, men vi føler at blant annet vårt initiativ kanskje virke som et lokomotiv for flere i næringen, sier de to optimistisk. Antydninger om så stor produksjon kanskje likner med på industri enn landbruk, avfeier de umiddelbart.

– Selv om vi selvsagt har strenge krav til effektivitet og produksjon, blir det tatt maksimalt hensyn til dyrenes velferd. Vi satser på et moderne landbruk som svarer til dagens krav til effektivitet, dyrevelferd og måloppnåelse, forteller gründerne fra Rogaland.