Miljøfôr øker sakte, men sikkert

Bildet: Her sees Hamarfabrikken fra lufta. Mange av ­råvarene inn til miljøfôrfabrikken kommer på paller og plastikk-konteinere. Akershus Miljøfôr AS er ansvarlig for transport og logistikk i Miljøfôr Norge, og eier ­eiendommen på Karmøy.

Til sammen tilsvarer salget nå i 55 – 57 konsesjonsbesetninger med slaktegris omregnet. De fleste av dem ligger i Innlandet og Akershus, men det er også kunder rundt Oslofjorden. 

Miljøfôrkundene til Miljøfôr Norge ­ligger fra Ringebu i nord til Ørje i sør. Også i Vestfold er det kunder. Hvis transportbilen kjører miljøfôr til en kunde i Østfold, kan den ta med seg returlass, med råstoff.

Hovedanlegget
Fôrfabrikken ligger i Hamar. På Miljøfôr Norges hovedanlegg her er produksjonen av miljøfôr nå oppe i 60 000 tonn i året. Her er det også en fabrikk som produserer råstoff til biogassanlegg. Råstoffet til gassfabrikken kommer fra matrester som ikke kan brukes til dyrefôr, og her er årspro­duksjonen 7000 tonn. Det flytende gassråstoffet herfra selges til biogassproduksjonen i Fredrikstad (Frevar) og Oslo. 

En tilsvarende fabrikk som produserer om lag 8 – 10 000 tonn råstoff til biogassfabrikker finnes også på Karmøy utenfor Haugesund. Her er det dypvannskai, og produksjonen skipes for tiden med båt til Danmark. Også produksjonen av gassråstoff viser jevn og pen stigning. 

Totalt håndterer de 10 ansatte i bedriften 75 000 tonn vare.

Bærekraftig
Miljøfôr Norge er med andre ord en renovasjonsbedrift som tar vare på ­ressurser som ellers ville gått til spille. Den er en viktig del av sirkulær­økonomien, eller bærekraftig som vi sier i våre dager. Råstoffet hentes fra bakerier, bryggerier, meierier, chips­fabrikker, sjokoladefabrikker m.m. Rett som det er skjer det også feilproduksjoner ved næringsmiddelbedriftene, og selv om produktet kan være fullt spiselig, er det ikke sikkert at det er salgbar vare. Da havner det gjerne på Karmøy eller i Hamar. Men råvarene må være friske, ikke minst til fôrabrikken. All emballasje må selv­følgelig ­fjernes, og det krever spesialkompetanse og spesialmaskiner. Tenk deg for eksempel at du får noen paller med feilproduserte yoghurt­begere. 

Alle råvarer til fôrfabrikken sjekkes grundig. Kan de brukes? Det tas ­prøver av alt som skal gå inn i produksjonen. Hvis kvaliteten er grei, går en computer løs på oppgaven med å beregne innholdet av proteiner, fett og andre parametre. Det er viktig med kunnskap om innholdet i varene for å kunne blande dem i riktig forhold.

Daglig leder Michel Fjeldtad (t.v.) og fabrikksjef Heinz Kruse er to av nøkkelpersonene i den tolv mann store bedriften Miljøfôr Norge.

Stabilt innhold
Svineprodusentene, ikke minst slaktegrisprodusenter, er fôrfabrikkens ­kunder. Hva er det så de får?

– Det stilles minimumskrav til næringsinnholdet i fôret til grisen. Det som selges herfra er aldri dårligere enn én fôrenhet på tre kilo. Tørrstoffprosenten kan variere avhengig av hvilke råstoffer som er brukt, men den skal ligge mellom 20 og 22 prosent. Ved leveringstidspunktet på gården hos produsenten holder våtfôret en temperatur på 60 – 65 grader, så det er ganske varmt. Dette er jo ikke et fullfôr, så bonden må tilsette premikser, vann og annet for å få riktig fôrstyrke. Vi sender fôrprøver til kraftfôrprodusenter som analyserer innholdet og komponerer nødvendig tilleggsfôr, sier Michel Fjeldstad og Heinz Kruse, henholdsvis daglig leder og fabrikksjef i Miljøfôr Norge. 

– Hvilke svineprodusenter er kundene deres, og hvordan bruker de miljø­fôret?

– Vi har en del kombinertbesetninger som kjøper miljøfôr, men det største volumet går til slaktegrisprodusentene. Det varierer nok ganske mye hvordan produsentene bruker det, ikke minst når det gjelder mengde, og når i produksjonen de bruker miljøfôr. Noen varierer også bruken gjennom innsettet. 

– Er det vanlig å bruke miljøfôr også i Sverige og Danmark?

– Nei, det har vi ikke hørt om. Men det er noen anlegg nedover i Europa, sier Fjeldstad.

Betaler per kilo
Når det gjelder tilgangen på råvarer til miljøfôrfabrikken så varierer det om de må betale for dem eller ikke. Noen råvarer, for eksempel bakevarer, kan det være litt kamp om, og da må en kanskje betale noe. 

Bonden som kjøper miljøfôr betaler per kilo, avhengig av hvor lang transporten er. I tidligere Hedmark betaler en typisk 92 øre per kilo. Omregnet koster da en fôrenhet kr 2,76. 

Fabrikken i Hamar har hovedansvaret i Miljøfôr Norge. Den ble startet i 1994, året da Innlandet arrangerte vinter-OL. I 2005 ble det slutt på å kunne bruke kjøtt i grisefôret. Da ble det også slutt på at husholdningene noen steder leverte matavfallet sitt til fabrikken. Matavfall fra husholdninger går i dag til fabrikkene som produserer råstoff til biogassanlegg.