Publisert: 21.03.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Miljø-, dyrevelferd og medarbeidere

Agromek 2006 hadde færre besøkende, men er likevel den ledende landbruksmessa for husdyrprodusenter. Messa på Herning er stadig stedet der en finner nyheter og fanger opp ku- og grisetrender.


Miljø-, dyrevelferd og medarbeidere

Agromek 2006 hadde færre besøkende, men er likevel den ledende landbruksmessa for husdyrprodusenter. Messa på Herning er stadig stedet der en finner nyheter og fanger opp ku- og grisetrender.

 

Miljøutfordringene bremser videre vekst i dansk svineproduksjon. Danskene er mer enn noen gang opptatt av miljø og dyrevelferd. Industrien tror at det er et globalt miljømarked på 800 milliarder bare innen husdyrgjødsel. Likevel er det ingen snarlig miljøboom i vente. Dette er noe av situasjon for dansk landbruk i 2006.

Nå ser imidlertid enkelte svinebønder lys i tunnelen. Årsaken er en helt ny lov som gir tillatelse til å ha et større antall husdyr på en gård. Forutsetningen er at gården har både en handlingsplan for dyrevelferd og en miljøplan som er godkjent av myndighetene.

Og når det gjelder miljø er danskene like opptatt av lukta fra grisehuset som gjødsel, ammoniakktap og spredeareal. På Agromek kunne de 66 287 besøkende se hele fem stjernenyheter som handlet om luftrensing. Dette er tiltak som koster, og det er kun de som får pålegg som investerer.

– Omtrent alle nybygg planlegges likevel slik at det er enkelt å koble på luftrenseanlegg seinere hvis pålegg skulle komme, forklarer rådgiver Kræn Ole Birkkjær i Dansk Landbruksrådgivning. Samtidig er én av ti danske svinegårder plassert for tett på by eller tettsteder. Løsningen kan være luftrensing, men danskene har større ambisjoner.

– Disse gårdene skal flyttes, det vil si at anlegget skal avskrives for så å flytte svineproduksjon lenger ut på landet, uttaler Peter Gæmelke. Han er bondelagsleder eller formann for Dansk Landbrug. En slik flytting setter fokus på enda en trend: «Nye forretningsområder for gamle fjøs». Kanskje kan disse grisehusene bli framtidas boliger eller kontorarealer?

 

GYLLESEPARERING KOMMER?

For å løse utfordringen med gjødsel har gylleseparering lenge vært i fokus. Men bransjen har slitt med konkurser og manglende salg. Under Agromek hadde Landbrugsavisen overskriften «gjennombrudd for gylleseparering» på avisas forside. Det siktes til firmaet Kemira Miljø, som har fått kontrakt på salg av åtte anlegg til Bornholm. Turistøya i Østersjøen separerer snart halvparten av husdyrgjødsla si.

Det betyr mindre lukt, og halvert spredeareal. Men ennå er det trolig langt fram før slike anlegg blir vanlige annet enn i spesielle områder. Et gyllesepareringsanlegg koster omtrent en million, og jobben er litt mer enn bare å sette på en bryter. En av nyhetene fra Kemira er imidlertid et flyttbart anlegg som kan brukes av naboer i samarbeid. Det gjør det interessant for flere å prøve.

Men i tillegg trenger de som investerer i gylleseparering avsetning for den tørre delen av gjødsla hvis de skal spare spredeareal. Det betyr at et biogassanlegg bør være på plass.

 

NYE EIERFORMER

En annen trend i dansk svineproduksjon er hvem som står bak investeringene i husdyrproduksjon. En ny lov har åpnet for at også holdingsselskap kan eie gårder. Flere av investeringene er det nå A/S eller I/S som står bak. I/S betyr normalt at de ansatte trekkes inn som eiere.

– Dette blir mer og mer vanlig, sier Birkkjær. Han har akkurat vært med å planlegge et nytt stort grisehus til en pris av 20 millioner danske kroner. Investeringen gjøres som et I/S der fem ansatte går inn med 30 prosent av eierandelen i grisehuset. Gårdeieren står for de resterende 70 prosent.

 

ENGLAND NESTE?

De som ikke investerer i Danmark kikker fortsatt på muligheter i Øst Europa. Men de færreste kan tenke seg å bosette seg i øst. Maskinbladet skriver i siste utgave; «Hvorfor ikke investere i England». De peker på at litt vekk fra London kan jordog gårdprisene være bare halvparten av i Danmark. England er også sammen med Tyskland dansk svineproduksjons største eksportmarked. Og England er et land en kanskje kan tenke seg å bo i. Det siste mener man også er en forutsetning for å lykkes med investeringer i landbruk på øya i vest.

Samtidig er fokuset på øst-Europa veldig stort. Eksporten fra Danmarks mange små og store bedrifter med landbruksindustri har gode tider. Særlig markedet i Øst-Europa vokser.

I 2005 ble det solgt maskiner og bygninger for over åtte milliarder. Ukraina er et av de interessante landene. Der bygger firmaet Gråkjær nye grisehus, og herfra kom i år selveste landbruksministeren til Danmark for å besøke Agromek. For her på Herning møttes landbruket fra både øst-, vest- og nord- Europa.