Publisert: 10.09.2018 Oppdatert: 10.12.2018

Stikkord:

Griseløftet

Merpris for ekstra dyrevelferd

Nortura innfører merpris og ei ny varelinje fra produsenter som har griseløft-avtale. Avtalen stiller krav om ekstra plass til smågriser og slakte­griser, dyrevelferd og anti­biotikabruk. 


Nortura vil tegne griseløft-avtaler som omfatter 120 000 slaktegriser. Avtalen forutsetter at en produserer Noroc-gris. Det stilles ekstra krav til dyrevelferd, antibiotikabruk og plass i bingen.

– Dette er en relansering av edelgris. Vi har avtale med matvarekjedene om å produsere 120 000 slike griser i året, men det kan bli flere. Per 15. september hadde vi tegnet kontrakter fra ­produsenter om å levere 90 000 slaktegriser. Det er vi meget godt fornøyd med, opplyser Karin Røhne, fagsjef svin og regionsjef i Nortura. 

NY VARELINJE: Nortura og Karin Røhne lager ei ny varelinje for 120 000 slaktegriser som skal selges gjennom Norgesgruppen og Coop.

I forkant
– Vi gjør dette for å være i forkant av at dyrevernorganisasjonene skal sette standard for ei slik varelinje, forklarer Røhne. Hun viser også til at det samme skjer i flere andre land, og det har matvarekjedene merket seg. Avtalene er spredd rundt i hele landet, men det er foreløpig noe skuffende respons fra Rogaland. 

– Vi håper vi får med flere produsenter fra Rogaland. Vi må prøve å snu det ryktet som enkelte har av gris fra Rogaland, sier Røhne.

Plass, sink og antibiotikabruk
Kravene for å bli med i det som Nortura kaller Griseløftet er flere. Blant annet kreves det 15 prosent bedre plass i bingen til grisene enn dagens forskrift. For fødebinger bygd før 1.9 2018 er kravet 6 m2 som dagens minimumsforskrift. Men det skal ikke være mulig å fiksere purker i fødebingen. For øvrig gjelder kravet om mer plass for både purker, smågriser og slaktegriser. 

I tillegg er det krav om at det ikke brukes sink. Det skal også maksimum vært brukt antibiotika på 10 prosent av spedgrisen de tolv siste månedene. Maksimalt fem prosent av slaktegrisene kan være behandlet. Av grisene som leveres skal det være mindre enn åtte prosent med korte haler i løpet av et år. Halebitt gris blir sortert ut fra varelinjen. Det skal heller ikke brukes Improvac. Det er også krav om dokumentasjon, og at besetningene fører produksjonsdata inn i Ingris. For bruk av rotemateriale er det i tillegg til Mattilsynets mal, et krav om at dette tildeles minst to ganger daglig.

Merpris på 40 øre
Avtalene kan tegnes både av kombinertbesetninger, smågris- og slaktegrisprodusenter. Kombinerte besetninger og slaktegrisbesetninger får en merpris på 40 øre/kg for å være med i avtalen. Smågrisprodusentene får kr 7,50 per smågris. Dette tillegget på smågris må slaktegrisprodusenter i sin tur betale. En forutsetning for i det hele tatt å være med er som sagt at du produserer Noroc-gris (LZDD el LLDD) og har godkjent helsegrisstatus. Når dette leses, vil trolig gris fra den nye varelinjen allerede være å finne i enkelte butikker hos Norgesgruppen og Coop.

Fiksering har vært forbudt siden 2003

Det er ikke tillatt å fiksere svin. Dette har vært hovedregelen i 15 år siden forskriften om hold av svin trådte i kraft 18. februar 2003. 

Slik lyder forskriftens ordlyd i sin helhet;

§ 11.Fiksering og prøvetaking

Det er ikke tillatt å fiksere svin. Det er likevel tillatt med fiksering i følgende tilfeller:

// i forbindelse med fôring

// i forbindelse med veterinærbehandling/inseminering

// spesielt urolige enkeltdyr under brunst

// spesielt urolige purker fra grisingstidspunktet og opp til sju dager etter grising.

Oppbinding er ikke tillatt som fikseringsmetode. Ved nybygg og ombygging av fødeavdelinger skal det legges til rette for at fiksering ikke er nødvendig.

Det skal finnes innretninger som gjør det mulig å fiksere dyr ved veterinærbehandling, prøvetaking og lignende. Dette gjelder også ved utedrift. Det skal ytes bistand ved nødvendig prøvetaking utført av tilsynsmyndigheten.

[kilde: Lovdata]