Mer utfordringer med duroc

Mer utfordringer med duroc

Duroc er tiltenkt som farrase i Norge. I dag finnes 11 durocbesetninger i landet. Inger Kristin og Tor Suleng i Sør Fron er blant de ferske med denne rasen.

Vi er i Gudbrandsdalen på Suleng i Sør-Fron. Gården ligger på vestsida av Gudbrandsdalslågen, litt opp i lia. Inger Kristin og Tor Suleng tok over drifta fra Tors foreldre i 1997. Gården er på 180 daa fulldyrka, men i tillegg leies 50 dekar. Etter bygging av nytt grisehus i 1999/2000 har de nå en avlsbesetning på ca. 40 purker. I tillegg har de samme antall vinterfôra sau. Både Tor og Inger Kristin jobber dessuten 40–50 prosent stilling ved siden av gården. Han i forsøksringen, og hun i et datafirma. Men de har god hjelp av Tors far Torbjørn. Og de har en flink avløser sammen med to andre gårdbrukere.

– Vi drev en vanlig kombinert besetning fram til 2002. Resultat var 12 avvente per kull dette året. Så hoppet vi på et tilbud om å drive avlsbesetning med duroc. Dermed har antall avvente falt til i overkant av ni, forklarer Tor. Fortsatt får de mange fine kull, men problemet er at det alltid er ei eller annen purke med to, tre grisunger. Det drar ned snittet.

7 UKERS PULJEDRIFT

Opplegget er sju ukers puljedrift med 12 til 14 purker i pulja.

– Vi har 12 fødebinger, men må sette på så vi er sikre, smiler Tor. Bingene er av tradisjonell type på 2 x 3 meter og pustende himling som ventilasjon. Ved siden av finnes avdeling for gjeldpurker på ene siden og smågris på den andre. Det nye grisehuset er bygd sammen med det gamle fjøset. Her er gulvet senket, hvilket var en tøff jobb. Men nå er det gjort plass til slaktegris/ungdyr, og i sommervarmen er det god luft bak tykke steinvegger. Smågrisen som ikke går til test hos Norsvin fôres fram til slakt.

– Problemet med duroc er lav kjøttprosent, men den er på vei opp, opplyser Tor. Siste slakteoppgjør var kjøttprosenten på 54,4.

MER SPENNENDE MED DUROC

Vi startet med duroc dels fordi nabo og samarbeidspartner Svein Skurdal begynte med durocbesetning. De angrer ikke på valget, men det har vært en tøff omstilling. Det er noen flere utfordringer ved å drive durocbesetning.

– Vi har valgt å rekruttere mest mulig dyr selv og bruker dermed lang tid på å legge om 100 prosent. Fortsatt finnes derfor noen hvite mødre både i gjeldpurkeavdelingen og fødebingene, forklarer Tor. Men i løpet av høsten vil det være bare brun gris hos Suleng.

– Det er også slik at duroc har dårligere melkeegenskaper enn vi er vant til. Å gi ekstra vann til smågrisen blir derfor veldig viktig, forklarer Inger Kristin. De første dagene i grisungenes liv synes å være mer kritiske for durocen. Det er særlig da en ser at moregenskapene er dårligere.

– Purker med høyest avlsverdi er pussig nok ofte de dårligste mødrene, undrer Tor.

Med avlsbesetning der en rekrutterer ungpurkene selv blir også puljedrift vanskeligere, og grisingen mer spredt.

– Derfor er det ikke enkelt å få til utjevning av kull, sier Tor. Men ekteparet synes samtidig duroc er flotte, robuste og rolige dyr å ha med å gjøre.

PÅ BYGDA MED HESTEVOGN

– Durocen er nesten for rolig. Den er veldig vanskelig å stresse opp. Vi må ty til noen ekstra triks hvis de ikke kommer i brunst når dyra flyttes, sier Tor. Hans metode er å ta ungpurkene ut på en hestehenger, og spenne nytraktoren foran. Deretter blir det sightseeing på bygda.

– Vi pleier å velge noen humpete skogsbilveier, smiler Tor og synes denne metoden virker bra.

En annen utfordring er å få i purkene nok grovfôr for å få opp magevolumet. Suleng gir rikelig av dette og sverger til rundballesilo fra andreslåtten eller et grønnfôr med erter, vikker, bygg og raigras.

Alt i alt er det mer spennende å være avlsbesetning enn vanlig bruksbesetning, synes Tor og Inger Kristin. I tillegg gir dette et potensiale for bedre lønnsomhet. Det kan være en fordel nå som prisene stuper.