Mer robust gris, mindre variasjon

– Vi som forsker på husdyravl har et stort problem med å få omverdenen til å forstå vårt langsiktige perspektiv. Mye av grunnforskningen kan i utgangspunktet virke uinteressant, men er likevel veldig viktig for ikke å gå i feller i anvendt avl, sa professor Odd Vangen, institutt for husdyrfag på UMB Ås.

Forskere på Ås prøver nå gjennom forskningsrådet å få til et senter for genetikk i matproduksjonkjeden. Det skal opprettes 10 innovative forskningssentra i Norge, men det er 60 søkere. Statusen husdyrfag har sammen med GENO og Norsvin, gjør at det er godt håp om å bli en av de 10 utvalgte. Samtidig er Vangen litt bekymret for den overdrevne nisjetenkningen som har rast over landet og landbruket. Han håper ikke den bremser utviklingen i det tradisjonelle husdyrholdet på ku og gris.

MER ROBUST SLAKTEGRIS

Professoren på husdyrfag var også opptatt av hva slags slaktegris vi skal avle på framover.

– Vi må ha en mer robust slaktegris. Det blir veldig viktig hvis «norsk gris» skal klare seg i andre land og verdensdeler med tøffere miljø enn her hjemme. «Animal robustness» blir viktig i internasjonal svineavl, sa Vangen.

Dette betyr fokus på grisens overlevelsesevne helt fram til den slaktes (GPS-growing pig survival).

– Overlevelsesevene før avvenning, antall kull ei purke har før utrangering, samt utrangeringsårsaker må få mer oppmerksomhet, sa Vangen.

PIC er i dag størst i verden på svineavl. De bruker genetiske markører for ulike sykdommer m.m. De har tre slike markører for livstidsproduksjon hos purker.

– Men det er sikrere og bedre å bruke registreringer i besetningene. Og dette kan være mulig å gjøre i Norge, sa Vangen. Det er ulike måter å registere purkas holdbarhet på. Dette er umulig å gjøre i foredlingsbesetningen der purkene skal utrangeres raskt. Vangen anbefaler å bruke formeringsbesetningene til denne jobben. Professoren viser så ei to linjer lang, komplisert matematisk/statistisk ligning der flere nye egenskaper inngår.

– Slik blir robusthet inkludert i svineavlen, forklarer Vangen.

MINDRE VARIASJON

Men Vangen var også opptatt av å få til mindre variasjon i enkelte egenskaper framover. Genetisk variasjon er veldig viktig for å få avlsmessig framgang. Samtidig kan variasjonen være en ulempe.

– Vi vil ha større kull, men samtidig ikke for store. Får vi mindre variasjon er det en klar fordel, sa Vangen. Det samme gjelder for kjøttprosent. Vi vil ha høyere kjøtt/slakteprosent, men ikke for stor.

– Industrien vil ha så ensarta og like dyr som mulig. Å avle på for høy kjøttprosent kan dessuten bli feil i forhold til mange andre egenskaper. Nye statistiske metoder gir oss mulighet til å avle for mindre variasjon uten at dette stopper framgangen, forklarte Vangen.