– Mer klyngedannelse i svineproduksjonen

Er tida moden for mer klyngedannelse i svineproduksjonen? Vi liker det ikke, men vi ser noen tydelige tegn i strukturutviklingen i svineproduksjonen, sa Live Høystad i sin siste årsmøtetale som leder i Norsvin.

– Mer klyngedannelse i svineproduksjonen

– Vi blir færre, og vi blir større. Grensene blir åpnere. Dette vil gi oss mindre marginer. Utviklingen er formidabel. De siste elleve åra har antall bruk med purker blitt redusert fra 4500 til 1990, altså mer enn en halvering. Antall avlspurker per bruk har i samme periode økt fra 14 til 29, altså mer enn en dobling. Dette er en voldsom strukturutvikling på få år. En naturlig konsekvens er at det i enkelte områder blir veldig langt mellom bønder som har gris, og enkelte steder er det ingen. Hvor skal vi være, spredt eller i klynger? Ønsker vi en sentralisering? Er det nødvendig at det skal være gris i hele landet? spurte Høystad i sin tale til Norsvins årsmøte i Hamar den 24. mars.

FORSVARTE PURKERINGENE

Hun ga selv svaret; Norsvins klare holdning er at det skal være gris i hele landet. Det er mange grunner til det, ikke minst hensynet til andre bønder som også strever med å holde miljø og motivasjon oppe. Men hva gjør du den dagen det blir så langt til naboen at det tar en dag for å reise på besøk til han? Hvordan greie å opprettholde et godt produksjonsmiljø da? En skaper ikke miljø gjennom PC og mobiltelefon alene.

– Hva kan vi gjøre for å opprettholde dette? Er tiden inne til å snakke om at produksjonen må samles i klynger? Det er mye motstand mot purkeringer, men jeg tror ikke jeg tar mye feil hvis jeg sier; hadde det ikke blitt purkering i Møre og Romsdal, så hadde det snart vært slutt på grisen i det fylket! Hadde de ikke hatt purkeringen i Vest-Agder, hadde det ikke vært gris på Sørlandet, sa Høystad.

Hun oppfordret til nytenkning i forhold til å opprettholde produksjonen. Grisen er viktig, den gir jevne tilførsler til slakteriene og den forbruker en tredjedel av det norske kornet. Men vi begynner å bli så få nå at vi snart er på nivå med fjørfenæringa.

– Mot fjørfenæringa brukes det allerede argumenter, enten det gjelder markedsordninger eller annen næringspolitikk, at den er så liten det er så få at det ikke er så farlig med dem! Jeg lar det henge her, men jeg tror det er viktig å gå inn i den diskusjonen før vi blir satt helt på sidelinjen, sa Høystad.

EN MATSKANDALE

Hun karakteriserte vårens E. coli-sak som den første matsykdomskandalen i Norge.

– Kan vi kalle det en skandale? Ja, jeg vil mene at det er det. Vi har fått et veldig negativt fokus på mat. Forbrukeren skremmes fra å spise kjøttdeig og annen kjøttmat. Vi hører folk si «nei, vi reiser heller til Sverige og handler, for der er det i alle fall trygt!». Når jeg sier dette så kjenner vi ikke årsaken ennå. I Danmark dør 10 mennesker av salmonella hvert år, og det står knapt nok i avisen. Det blir nok flere matsykdommer i Norge også, men mattrygghet må og skal fortsatt være norsk matproduksjons varemerke. Som bønder må vi ta vår del ansvaret ved hele tiden å ha friske og rene dyr i besetningene våre. Standarden og hygienen i fjøsene våre skal være så god at vi til enhver tid, uanmeldt, skal tåle fullt innsyn fra hvem det måtte være. Og jeg vet virkelig at de aller fleste av oss er opptatt av god helse og hygiene hos dyra våre. For industriens del er dette også grunnleggende, sa Høystad.

ROPTE HØYT

Hun ropte høyt om faren for overproduksjon, og viste til semintallene for de tre siste månedene som viser økning på nærmere seks prosent.

– Vi må være klar over at vi kan gå inn i en virkelig alvorlig situasjon hvis vi ikke bremser produksjonen og øker salget, sa Høystad.

Hun kommenterte også styrets forslag om å legge ned korn- og kraftfôrutvalget som Norsvin har hatt gående noen år. Norsvin har fått en del kritikk for at utvalget ikke har gjort nok for å prøve å holde kraftfôrprisene i sjakk. Men Høystad pekte på utvalget ikke har hatt dette som mandat. Utvalget ble satt ned for å gi styret dypere innsikt i den nye korn- og kraftfôrordningen som kom for noen år siden. Hun foreslo i stedet at det nye styret skulle velge et av styremedlemmene til aktivt å overvåke denne sektoren, og gi styret tilbakespill.