– Mer etter purkas behov

– Mer etter purkas behov

– Transponderfôring for gjeldpurker, svovelsyrebehandling av gjødsla, fødebingene blir større, men også FTS er interessant, sier svinerådgiver Vagn Johansen i Danmark om framtidas danske grisehus.

– Jeg tror framtidas grisehus utvendig vil se ut omtrent som dagens grisehus. Kanskje jeg er for gammel og konservativ, men jeg har ikke veldig mye tro på de nye løsningene med naturlig ventilasjon og annerledes husutforming, sier svine- og bygningsrådgiver Vagn Johansen i Landbrukets Rådgivningsenter. Han tror prisforskjellen til et tradisjonelt grisehus blir for liten til at bonden våger å satse på en mindre fleksibel løsning. Han er også usikker på holdbarheten til nye og rimeligere husløsninger. Kanskje prisen på lang sikt ikke blir noe lavere.

Også antall gris som bor i hytter utendørs er på vei ned i Danmark. Usikkerheten i produksjonen er for stor.

– Dette blir bare en nisje for økologisk gris eller for de som vil betale ekstra for et annerledes produkt, mener Johansen. Derimot tror han at det vil skje en del forandringer inne i husene. Ventilasjonssystemene blir for eksempel bedre og mer energibesparende.

TRANSPONDERE FOR DEN TEKNISK INTERESSERTE

– Til gjeldpurker har transponderfôring en renessanse nå. Det så vi tydelig på Agromek. Fôrstasjonene har blitt mye bedre, og de fungerer på dyras premisser. Samtidig har datasystemene blitt bedre. Det blir derfor trolig mange som satser på fôrstasjoner og transponderfôring framover, sier Vagn Johansen.

Men vi vil ikke bare få slike løsninger. Det er først og fremst den teknisk interesserte bonden som vil velge transponderfôring. Mange ønsker ikke å ha løsninger med mye teknikk som kan gå i stykker, må repareres og hvor du er avhengig av leverandøren. De vil i stedet ha noe som alltid fungerer.

– Det blir veldig liten forskjell i investering om du bygger transponder eller etebokser. Vi får derfor to forskjellige systemer for gjeldpurker som kjører parallelt, tror Johansen.

STØRRE FØDEBINGER OG FTS

– Fødebingene blir større. Jeg tror normen på en fødebinge i Danmark framover blir hele 2,70 x 1,70. Det er naturlig fordi purkene har blitt større, forklarer Johansen. Vi smiler og sier at så små binger er ulovlige i Norge.

– Men noen vil nok bygge enda større, fortsetter Johansen. Han synes FTS-løsninger er spennende også for Danmark. Det eneste problemet er pris og hvordan vi smart kan få plassert inventaret i bingen når det er slaktegris der.

– Jeg vet ikke helt hvordan en bra og rimelig løsning vil se ut. Men fordeler som høyere tilvekst, mindre fôrforbruk og dødelighet og ikke minst mindre arbeid og vask gjør at slike løsninger også kan komme til Danmark, tror Johansen.

– Vask er et forferdelig arbeid som tar mye tid. Mange er fasinert av at de bare trenger å vaske hver binge 2,2 ganger pr. år med FTS. Da sparer man halve drittjobben, forklarer Johansen.

SVOVELSYRE I GJØDSLA

Innen gjødselhåndtering tror også Johansen at det vil skje en del.

– Riktig store grisehus eller et samarbeid mellom flere mindre som ligger tett vil ha Biogass som en mulighet for framtida. For det store flertall vil det imidlertid være enklere tiltak for å unngå N-tap som gjelder. Å unngå N-tap er viktig av miljøårsaker, men også fordi bonden har kvoter på hvor mye gjødsel hun eller han kan kjøpe ut fra hvor mange griser de har. Johansen har mest tro på svovelsyrebehandling for å hindre N-tap. I praksis betyr dette at gjødsla tilsettes svovelsyre i gjødselrenna eller pumpekummen.

– Varmepumper som tar varme fra gjødselrenner og dermed kjøler ned disse, er også en løsning som vil bli mer vanlig å se. Men dagens løsninger gir bare 2,5 til 3 ganger igjen den energien vi setter inn. Det er litt lite. Men snart tror jeg vi ser løsninger hvor vi får igjen opp til fem ganger det vi setter inn, sier Johansen.