– Mer erter, mathvete pluss avskalling av havre

– Mer erter, mathvete pluss avskalling av havre

Norsk kornproduksjon stanger snart i produksjonstaket. Et eget kraftfôrprosjekt har sett på hvordan husdyrproduksjon kan svelge unna større mengder korn.

UMB på Ås har nettopp avsluttet et stort kraftfôrprosjekt. Bakgrunn for prosjektet er at norsk kornproduksjon er i ferd med å stange i taket når det gjelder hva norske husdyr kan ta unna. Avlingsåret 2005 var et rekordår i norsk kornproduksjon. Vi var svært nær produksjonstaket. Forskningsprosjektet har sett på flere tiltak for å øke bruken av norsk korn i kraftfôr. Det peker på fire forhold som kan få særlig betydning.

Avskalling av havre

Havre inneholder fra 20–28 prosent skall, mens bygg inneholder 8–12 prosent.

Reduksjon av skallprosent betyr at mer av kornet kan brukes i ulike blandinger. Mindre skall kan vi få enten ved å dyrke nakne sorter, eller ved avskalling.

Det er det siste som interessant med dagens havresorter. Resultatene viser at avskallet havre egner seg godt til både smågris, purker og høner. Økonomisk er dette så interessant at metoden allerede er tatt i bruk i energirike blandinger. Felleskjøpet selger nå både smågrisfôr og diefôr med avskalla havre.

Kraftfôrprosjektet har regnet ut at bruk av avskallet havre betyr at vi kan bruke 43 000 tonn mer norsk korn i kraftfôret. Avskalla havre kan i tillegg ha et potensiale i fiskefôr. Skallet har også en verdi, enten i andre blandinger eller som bioenergi. I Moss erstatter havreskall allerede strøm og olje til oppvarming av et helt kvartal.

Bruk av nakent eller avskallet bygg er derimot ikke lønnsomt. Det skyldes at metoden for avskalling her blir for dyr. Det finnes heller ikke nakne sorter som per i dag er lønnsomme å dyrke. På sikt kan imidlertid dette utgjøre et potensial.

Mer mathvete

Høy andel hvete eller mathvetedyrking er bekreftet som en veldig god metode for å bruke mye korn. Hvor stor andel av hveten som kan brukes til mat varierer fra år til år. Men uansett er hvete et utmerket kornslag til å dytte inn i kraftfôr, gjerne i store mengder. Å opprettholde et stort hveteareal er derfor en av de viktige konklusjonene i kraftfôrprosjektet.

Erter og oljevekster

Interessen for ertedyrking i Norge er økende. En viktig årsak er nye yterike sorter som ikke klapper så fort sammen om høsten. Bra avlinger og god pris har gjort dette interessant for kornbonden.

Inntil et visst nivå er det heller ikke vanskelig å bruke mer erter i kraftfôr. I 2006 ble det sådd ca 20 000 daa erter i Norge, en økning fra omtrent null for få år siden. Kraftfôrprosjektet anslår potensialet for ertedyrking til å være 150 000 dekar. Det burde ikke være noe problem å avsette en slik mengde i kraftfôret.

Også oljevekstarealet har et potensiale. I dag er arealet ca 70 000 dekar. Et problem er at erter og oljevekster har en del felles sykdommer, og det bør gå cirka fire år fra du har oljevekster til du dyrker erter, og fire nye år til neste gang du dyrker oljevekster.

Et annet problem er å finne gode sorter med stabile avlinger. Men økning av erte- og oljevekstarealet er viktig både for å unngå mulig overproduksjon, og for å kunne bruke mer norskprodusert vare i kraftfôret.

Mer fokus på kornkvalitet

Bruk av kornsorter med høy kvalitet og energiandel vil kunne gi større andel norsk korn i kraftfôret. Forsøk med bygg viser en variasjon mellom dagens sorter på opptil 6 prosent i energiinnhold. Skal en imidlertid ta i bruk betaling etter kvalitet eller/og energiinnhold må en ha tilgang til rimelige metoder med stor kapasitet. Det er dette som er utfordringen, men det er en mulighet på sikt.

Fôrhvete med lavt eller høyt falltall har trolig liten innvirking på kraftfôrkvalitet. I et forsøk til kylling kom hvete med lavt eller høyt falltall litt bedre ut enn hveten med middels falltall.

En har også sett på effekt av dyrkingstemperatur for stivelseskvalitet i bygg. Det finnes en sammenheng her, men for å finne ut om dette har noe å si i praksis trenger en gjøre flere forsøk.

Mer fokus på kraftfôr

– Kraftfôret har mye fokus i dag, men vil få enda mer fokus framover, spådde Norsvinleder Kristin Ianssen under avslutning av kraftfôrprosjektet på UMB, Ås. Det er konsekvensen av at marginene i næringen nå er veldig lave, og at svinebøndene stadig blir mer profesjonelle. Dagens gris har et annet krav til innholdet i fôret enn gårsdagens gris.

Hun presenterte 25 års endringer i bransjen, der kilo produsert slakt per purke har økt fra 1170 til 2090 kg. Kraftfôrbruket per kilo kjøtt er i samme periode redusert med over kiloen, og gjennomsnittsbesetningen økt fra 8 til 32 purker. Få andre næringer kan vise til samme effektivitetsøkningen.

Ianssen presenterte avslutningsvis superpurka år 2010, der målet er at den beste tredjedelen av besetningene har 30 avvente per år.

– Kvaliteten på kraftfôret kan bli en begrensende faktor, og den vil komme my mer i søkelyset jo dyktigere vi blir, sa Ianssen. Hun understreket betydningen av at det er god dialog mellom svinenæringen, kraftfôrindustrien og kornprodusenten.