Stikkord:
Mer dyrevelferd i dagligvarebransjen
Hensynet til god dyrevelferd får stadig større betydning for dagligvarebransjen. Det kom klart fram under kjedenes innlegg på Gris i ’19.
Nr. 1 – 2020
Dagligvarebransjen var godt representert på fjorårets grisekongress. Foredragsholderne fra de ulike kjedene hadde nok litt forskjellig inngangsvinkel til innleggene sine, så slik sett ble debatten litt sprikende. Men én ting var alle enige om. Hensynet til dyrevelferd har blitt stadig viktigere for de som fyller butikkhyllene våre.
Rema
Rema 1000 har slått an en tydelig tone i dyrevelferdsdebatten.
– I 2012 sluttet vi med burhøns, fordi vi tror kundene våre ikke vil ha det. Etter at vi overtok Norsk Kylling og gikk over fra Ross til Hubbard har vi forsøkt å forsterke dyrevelferdsperspektivet i det vi gjør. Når det gjelder grisen har det skjedd mye positivt de siste 30 åra. På slutten av 90-tallet gikk man gradvis over til løsdrift på purker. På 2000-
tallet kom kravet om bedøvelse og veterinær kastrering av hanngriser. Men så kom tilbakeslaget med Mattilsynets Rogalandsrapport i 2017. Dette, pluss filmen siste sommer, har skapt fortgang i dyrevelferdsdebatten, sa kategorisjef Trond Morten Helgesen i Rema 1000.
Han mente at svinenæringa må ha klare mål om å bli bedre, og gi dyra bedre plass. God dyrevelferd, god spisekvalitet og en produksjon i balanse med markedet gir en bærekraftig framtid, mente Helgesen.
Norgesgruppen
Norgesgruppen var representert ved kvalitetsdirektør Inge Erlend Næsset og kategoridirektør for ferskvare, Vidar Olsen.
– Forbrukerne har mange meninger, og de lager mye støy. Kjøtt har på mange måter begynt å stinke. Hvem skal snakke grisens sak? Grisen er jo ingen klimaversting. Sunnhet er en megatrend, og svinekjøttet er magert. Likevel tenker forbrukerne på de fettholdige produktene. Fet grillribbe er kanskje ikke den beste reklamen svinekjøttet kan få, sa Olsen.
De to etterlyste god dokumentasjon av hvordan produksjonen skjer, raskere tiltak og kontinuerlig velferdsforbedring. De delte svinekjøttmarkedet i tre hoveddeler; den ene er de som driver med lovbrudd og dårlig dyrevelferd, den andre er god norsk standard og den tredje er premium-markedet.
– Det er mye helse og god produktivitet i næringa. Men hva med dyras naturlige atferd? Hvilken plass har de osv. Vi tror ikke at det er myndighetskrav som vil drive dyrevelferden framover, mente Norgesgruppens representanter.
Coop
– Vi er vel nest største bruker av Nyt Norge-merket. Det brukes i våre 1221 butikker landet over. Jeg synes vi er flinke på lokalmat. Men vi har utviklet oss. For ni år siden solgte vi tynnribbe for kr 14,90 per kilo, og vi ble utsolgt. Men vi ønsker ikke å komme tilbake dit, sa Arnfinn Hongset, ferskvaredisponent i Coop.
