Mens departementene krangler

Mens departementene krangler

Var det noen som snakket om et enklere og mer avbyråkratisert Norge? Et land hvor næringsvirksomhet kan drives etter noenlunde forutsigbare prinsipper?

Da vil vi anbefale et dypdykk i byråkratenes arbeid med å revidere de gamle gjødselforskriftene av 2003. Det var tilbake i 2011 at dette bladet hadde en reportasje om at nye husdyrgjødselkrav var på trappene. Vi skriver som kjent 2014, og fortsatt har ingen sett snurten til dem. En god del av leserne våre er sikkert godt fornøyd med det. Men det må da være pinlig å representere myndighetene og fremdeles si med klar røst at ingen kan svare på når de blir ferdige med å revidere dem heller. Men de jobber fortsatt hardt med saken. Nå er ikke mindre enn tre departementer (landbruk/helse/miljø) involvert i tautrekkingen om å revidere forskriftene. Pluss direktorater, forskningsinstitusjoner og andre. Jeg foreslår at de kopler på noen flere departementer og direktorater, så kan alle med stram tilgang på spredeareal få drive i fred og ro i mange år til.

I mellomtiden kan vi alle være enige om at dagens normer ikke er brukbare. Dagens ku er ikke den samme som i 2003, og det er heller ikke grisen. Data for å oppdatere gjødselnormene savnes, og de fleste fagfolk er enige om at dagens normer er feil. Dette kan gå på innhold og mengde, og dermed påvirke gjødseldyrenhetsberegninger og styring av volumbehovet ved gjødsellagring.

En gjødseldyrenhet er fortsatt ei norsk melkeku anno 2003. I svineproduksjonen omregnes dette slik at det går 2,5 avlspurker eller 18 slaktegriser per gjødseldyrenhet. I dag er kravet til spredeareal i Norge fire dekar bak hver gjødseldyrenhet. Det svenske kravet er til sammenlikning 6,4 dekar. Skulle en innføre et tilsvarende krav i Norge vil det bety katastrofe for husdyrproduksjonen i Rogaland og andre steder på Vestlandet. Det er gjort grundige analyser av dette.

Det er lett å harsellere med vanskelige temaer. Men jeg vil tro at de fleste er enige med meg i at når år etter år uten at en greier å revidere «forskrift om gjødselvarer m.v. av organisk opphav» så er det grunn til å harsellere. Så vanskelig kan det umulig være. Da må det ligge sterk politisk eller faglig uenighet bak.

I mellomtiden legger usikkerheten om hva som til slutt blir vedtatt en klam hånd over mange næringsutøvernes mulighet til å utvikle og investere i matproduksjonen sin.