… men Nesbøndene satser på nybygg

... men Nesbøndene satser på nybygg

På Neshalvøya i Mjøsa er ikke svineprodusentene som andre steder. Her var det ikke snakk om at hver tiende slaktegrisbonde ga seg i fjor. Optimistiske produsenter har tvert i mot restaurert, utvidet og bygd nytt.

– Det vil alltid være trusler som henger over oss. WTO, EU og overproduksjonsperioder. Men den som vil være bonde kan ikke sitte på gjerdet og vente på at alle skyer forsvinner. Da råtner gjerdet til slutt, sier Morten Mangset.

Vi sitter rundt langbordet hjemme på gården hans, Aske. Garden ligger vestvendt og fint til i forholdsvis bratt skråning ned mot Mjøsa. Nysådde åkrer spirer fint. På andre siden av Mjøsa blinker sola i store plastikkjorder som vitner om at flittige grønnsaksdyrkere på Toten har startet en ny vekstsesong. På Svins initiativ har Morten samlet fire av sine grisekolleger på Neshalvøya rundt bordet. Utgangspunktet er den begredelige statistikken fra fjoråret som viser så sterkt mannefall i svinenæringa. Men det finnes fortsatt kommuner og områder i Norge hvor optimismen og pågangsmotet overlevde både fjoråret og året før der. Les bare igjennom dette;

Morten Mangset. Ren slaktegrisprodusent. Hadde en gammel fjøsdel hvor han drev kombinert produksjon på cirka 45 purker fram til april i fjor. Måtte ta et valg. Tenkte på smågris, men fikk fast leveringsavtale på smågris fra den nye purkeringen i Næra. Valgte derfor å bygge ny slaktegrisavdeling, og driver nå opp til konsesjonsgrensa på 2100 slaktegrisenheter.

Harald Finden. Ren slaktegrisprodusent. Faren drev med slaktegris i det gamle kufjøset tidligere. Harald valgte å bygge helt nytt slaktegrisfjøs i vinter, og de første grisene ble satt inn i februar. Huset har kapasitet til å produsere 2100 slaktegrisenheter.

Per Eivind Ellingsen. Ren slaktegrisprodusent. Bygde nytt grisehus i vinter, og satte inn de første i romjula. Driver spesialproduksjon av tyngre gris (ca. 120 kilo slaktevekt) på spesialfôr for Norturas anlegg på Tynset. Konsesjonsproduksjon.

Lars Hulleberg. Kombinert produksjon. Bygger nytt nå. Solgte tidligere 50 prosent av smågrisene. Vil nok fortsatt selge noen smågriser, men ønsker å øke framfôringsprosenten betydelig. Har utvidet konsesjon til 2700 slaktegrisenheter.

Asbjørn Feiring. Kombinert produksjon. Har tidligere leid hus til svineproduksjon. Bygde nytt FTS-hus for to år siden. Konsesjonsproduksjon.

Men det er flere enn disse som har bygd eller bygger på Nes. Ole Jonny Skjoldknap bygger opp igjen nytt FTS-hus på Stavsjø etter brann i det gamle. Dag Kolstad, tidligere ren slaktegrisprodusent, bygger nytt FTS-hus. Vidar Fladmark utvider slaktegrisproduksjonen sin ved å bygge nytt tilbygg. Smågrisprodusentene Inger Stenersen/ Arne Dyrseth har utvidet den til det lovlige.

– Dette forteller litt om byggeboomen som har preget Nesbygda de tre siste åra. Det er ikke så forferdelig mange flere svineprodusenter her. Men det har også vært bygd nye kyllinghus og et nytt kufjøs. Et nytt verpehønebygg er trolig også under oppseiling, forteller produsentene til Svin.

– Hva er grunnen til dette?

– Noen får vel panikk når naboen begynner på bygge, gliser av dem.

– Men grunnen er vel rett og slett at produsentmiljøet er aktivt og godt. Vi har tro på framtida, og det preger produsentene. Svineavlslaget på Nes har bestandig hatt god aktivitet, og flere av produsentene er med i Forum Gris. Her er det faglig aktivitet med innsending av kraftfôrprøver og rådgivning. Det er snart ikke ku igjen i bygda, så kravet til spredeareal er uproblematisk for de fleste, sier produsentene.

– Hvordan ser det ut på Nes om 10 år?

– Det er i hvert fall like fin utsikt! Vi er kanskje litt gråere i håret, og jeg er snart pensjonist, kommer det fra en av dem.

– Jeg tror ikke konsesjonsgrensene røres på mange år ennå, sier Per Eivind Ellingsen.

– Det er ikke jeg så sikker på. Jeg tror det kan skje mye på 10 år, svarer Morten Mangset.

– Men vi er antakelig ikke de største taperne om konsesjonsgrensene slippes. Vi har tross alt miljøet, spredearealet og beliggenhet tett ved E6 og slakteri. Det blir nok verre i distrikter som ligger litt mindre sentralt, tror Ellingsen.

– Klima- og miljødebatten kan virke positivt når det gjelder folks syn på jordbruket. Det er ikke bærekraftig å bruke nesten hundre ganger så mye energi på å frakte et salathode fra New Zealand til Norge som den energien salathodet faktisk inneholder, sier Harald Finden.

– Jeg tror på framtida, sier Ellingsen.

– Hvis vi ikke gjør det, så har vi gjort noe fryktelig galt, konkluderer Asbjørn Feiring.