… men markedsreguleringen ligger fast

... men markedsreguleringen ligger fast

Gamle reguleringsverktøy erstattes av nye, og markedsreguleringen av kjøtt moderniseres. Synspunktene på markedsreguleringsordningen har variert, men de fleste synes nå å samle seg om at behovet for markedsregulering er på plass.

Svin kaster lys over de forandringene som nå skjer i intervjuet med Egil Olsvik på disse sidene. Vi har også reist noen generelle spørsmål om kjøttreguleringen til tidligere konsernsjef Axel Krogvik i Nortura, adm. direktør Dag Henning Reksnes i Kjøttbransjens Landsforbund, og generalsekretær Harald Milli i Norges Bondelag. Fra sistnevnte har vi ikke fått svar, men vi gjengir kommentarene fra Krogvig og Reksnes. Når det gjelder de tiltak som Krogvig referer til, beskrives de ganske detaljert i intervjuet med Olsvik. Noen av de spørsmålene vi stilte var disse;

Importen av kjøtt øker kraftig, og kan bli permament. Er det greit, eller er det et problem?

Er tida inne for å tenke nytt når det gjelder markedsregulering av kjøtt?

Axel Krogvig, Nortura tidligere konsernsjef;

– I samvirkekonsernet Nortura har vi som formål «å sikre avsetning for medlemmenes produksjon og skape lønnsomhet i primærproduksjonen». Da kan vi aldri si oss fornøyd når det er behov for en stor import, det er jo en inntektsmulighet som vi ikke klarer å hente hjem. Det vi kan si oss fornøyd med er at perioden med økonomisk belastende overproduksjon er over og at prismuligheten som ligger i jordbruksavtalen kan hentes ut. Når det gjelder spørsmål om markedsreguleringen på kjøtt så er den i løpende nødvendig tilpasning i forhold til den tid den lever i. Som eksempel nærmest i tid kan jo nevnes Norturas evaluering av siste års svinemarked og tiltak utferdiget med bakgrunn i nye erfaringer. Sånn vil også framtiden være, men markedsreguleringen er et fundment i et samlet norsk landbruk og det må være den førende arena for en slik drøfting.

Dag Henning Reksnes, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, adm. direktør;

– Det er ikke noe galt med importert kjøtt, og heldigvis har vi denne muligheten nå når den norske landbrukspolitikken har slått feil, og vi må basere oss på stor import framover.

Likevel må det være en klar målsetting at vi i størst mulig grad klarer å forsyne forbrukerne og industrien med norsk råvare. Både fordi forbrukerne har en preferanse for norsk kjøtt, og fordi framtiden til svært store deler av vår matindustri er avhengig av tilgangen på norsk råvare. Dersom vi ikke klarer å produsere nok norsk råvare til konkurransedyktig pris og rett kvalitet fremover undergraver vi fremtiden for norsk landbruksbasert industri og norsk landbruk. Norsk kjøtt er generelt av god kvalitet og har god mattrygghet.

Tida er vel heller snart «ute» for å tenke nytt om markedsregulering av kjøtt. Det skulle vært gjort for lenge siden. Dessverre har det å bevare status quo vært viktigere for sterke krefter innen norsk landbruk enn å skape de beste rammevilkårene for norske bønder og produksjon av kjøtt i Norge. Vi er nå i den situasjon at virkemiddelapparatet er utdatert, og om det skal beholdes i en eller annen form må det tas store grep raskt.

Vi trenger et system for markedsregulering som skaper forutsigbarhet og sikrer likebehandling av alle de kommersielle aktørene fra gård til bord. Dagens markedsregulering gir betydelig handlingsrom for markedsregulator til å styrke sin posisjon og inntjening. Noen av virkemidlene i dagens system kan likevel fungere innenfor en ny ramme. Det største problemet er klart at en aktør i verdikjeden også er tillagt reguleringsansvar. En slik ordning vil aldri kunne bli nøytral eller fullgod. Problemet kunne enkelt løses med å legge markedsreguleringsansvaret til en aktør utenfor verdikjeden for eksempel til SLF, som både har dataene og verktøyet for å gjøre jobben.

Forslaget om å invitere KLF til å bli en aktiv del av markedsreguleringssystemet er ikke et godt forslag. Vi trenger en markedsregulering uavhengig av aktørene i verdikjeden. Å la KLF bli et gissel i dagens markedsreguleringssystem vil ikke løse noen problemer. En låghalt hest er fortsatt låghalt om den får krykker.

– Vi kan ikke forvente at systemer basert på nær 80 år gammel politisk tenkning skal fungere i dag. Dynamikken i dagens marked krever andre, bedre og raskere løsninger. Problemet med for lite kjøtt i dag er også at tiltak (som administrativt nedsatt toll) ikke iverksettes tidlig nok. Dessuten må vi gjøre det lønnsomt for norske bønder å produsere kjøtt, og da trenger vi en omlegging av landbrukspolitikken.