Men gir ikke slipp på grisen

Bildet: Men grisene er så absolutt med. Fra venstre Sandra Holte Fallmyr, Marit Busch (mor til Thomas) og Thomas Busch Fallmyr. Mor og far er gode å ha i grisehuset.

– Ja, det er rart med det. Nå har jo prisene holdt seg godt oppe, så det er greit å fortsette. Vi har aldri hatt puljedrift, så her er det kontinuerlig produksjon. Det skaper jo litt mer arbeid. På generelt grunnlag er det vanskelig å få solgt smågriser, sier Thomas Busch Fallmyr.

Gildeskål
De bor på Jelstad gård på Inndyr i Gildeskål kommune. Dette er et tettsted like ved Gildeskål, hvor det i middelalderen var store gilder når høvdingene i Salten og ellers møttes for å feste. Derav navnet. Tilsvarende navn finnes også andre steder i landet, for eksempel Gillbu i Øyer og Gilhus i Lier. 

Gildeskål i Nordland er ellers en egen ­kommune med sine om lag 2000 innbyggere. Garden ligger fint til i ei bukt med utsikt ut over Sørfjorden.

Fra egg til gris
Jelstad er Thomas’ farsgard. Begge foreldrene hans jobbet her på full tid. Melkeproduksjon har det vært her lenge, også verpehøner. Men faren til Thomas, Johnny, bygde om gården fra eggproduksjon til svineproduksjon. Den gangen var det griser og melkekyr i hver sin del av det store huset, som nå begynner å dra litt på åra. Men det er som sagt fortsatt kombinert produksjon der. De leverer cirka 800 slaktegriser i året. 

Det har hele tida vært drevet kontinuerlig drift i huset, som i utgangspunktet var bygd for 28 purker og fem ungpurker. Men det har blitt stadig flere grisunger, og med litt salgsproblemer til tider er derfor produksjonen i dag redusert til 26 purker og fire-fem ungpurker. 

Som et prøveprosjekt har de tatt inn SPF-vaksinerte purker, og det har ikke vært uproblematisk. Noen av de drektige purkene ble syke, men når de kom seg over den første kneika har det gått bra. De er fortsatt spent på fortsettelsen, både når det gjelder grising, helsestatus på grisunger og liknende. 

Ute og hjemme
Thomas har lenge hatt jobb i Nordsjøen, og det kommer han nok til å fortsette med en stund til. Han har også en bror som jobber der, og som kanskje kan tenke seg å gå inn i samdrifta i melkeproduksjonen etter hvert. For når de nå har brukt et par titalls millioner på å bygge nytt kufjøs, så er kjærkomment med noen ekstra inntekter. Det vil nok fortsatt gå noen år før han vier seg helt til gardsdrifta alene. Kona Sandra er dessuten veterinær, og startet i sin tid Sandra Holte AS i 2016. Så den veterinærfaglige kompetansen er tatt godt vare på både for kyr og griser. Sandra og Thomas får god hjelp av foreldrene hans i den daglige drifta av grisehuset. Enn så lenge står ikke svineproduksjonen i fare for å forsvinne.

Det er dimensjoner over det nye og luftige kufjøset.

Godt automatisert
Thomas overtok ei melkekvote på 220 tonn. Så har han kjøpt 50 tonn til, og leier ei kvote på 130 tonn, til sammen 400 tonn. I 2021 fikk de utbetalt en melkepris på 6,01 kroner literen, tilskudd og avgifter inkludert.

Thomas eier 99 prosent av samdrifta, og faren hans én prosent. Det gjorde det lettere å få ut førtidspensjon (62 – 67 år), og dermed kunne sønnen slippe til tidligere som eier. 

Det nye melkefjøset er lyst og luftig og stort. Dessuten er det mye automatikk installert for å redusere den manuelle jobben til et minimum, for eksempel automatisk fôrutlegging og møkk­skraping. Det er også bygd kontor med store glassflater inn mot fjøset, samt et flott og stort rom i andre etasje. Her kan skoleklasser eller andre interesserte fritt kunne studere hva som skjer i et moderne fjøs uten å representere noen smittefare.