Men forskjellig fôrforbruk

Men forskjellig fôrforbruk

Svin har sammenlignet to slaktegrisprodusenter med nesten identiske grisehus, samme type fôringsanlegg og hvor begge bruker miljøfôr fra samme leverandør. Forskjellen i fôrforbruk er 0,2 fôrenheter per kg tilvekst.

Lars Magne Rustad i Brandbu og Harald Finden i Ringsaker har slaktegrisbesetninger ved henholdsvis Randsfjorden og Mjøsa. Både grisehusene og fôringa er omtrent lik, men likevel skiller det mye i fôrforbruk. Finden har litt under 2,7 FEg per kg tilvekst, mens Rustad har i underkant av 2,9. I kostnader i regnskapet utgjør dette om lag 100 000 kr per år i Findens favør. Forskjellen i dekningsbidrag per år blir imidlertid bare rundt en tredjedel av dette.

Like hus, ulik opptørking

Lars Magne Rustad på Lysen Vestre i Brandbu bygde slaktegrishus høsten 2006. Huset er satt opp med betongelementer (2,80 takhøyde), pustende himling, våtforingsanlegg og tverrtro slaktegrisbinger der det er plass til 12 i bingen. Huset er delt på langs med to slakteavdelinger. Det er 30 binger i avdelingen (inkl. sykebinge). Samme type hus, bygd av samme leverandør og samme høst, har også Harald Finden på Kise Østre i Ringsaker. Forskjellen er at Finden har litt mindre grisehus, eller to færre binger per avdeling enn Rustad. Finden har også loftsventiler i stedet for pustende himling, pluss at han har lagt inn vannbåren varme i grisehuset. Det siste gjør at opptørking etter vask går fort og effektivt. Her bruker Rustad varmeovner som han setter inn etter vask.

Samme type miljøfôr

Begge to kjøper miljøfôr fra Miljøfôr Norge på Hamar. Miljøfôret inneholder 0,33 fôrenheter per kg.. Det brukes fra 70 til 82 prosent miljøfôr sammen med miljøkomplett kraftfôr. Her kjøper de fra ulik leverandør. Finden får fra Felleskjøpet, men Rustad får fra Norgesfôr Hadeland. En forskjell er likevel at Finden har isolert tank og får fôr ca. to ganger i uka. Rustad har uisolert tank på 34 m3 i isolert rom og får fôret en gang i uka (litt dyrere frakt til Rustad). Ellers er startfôringa noe ulik. Begge starter med 70 prosent miljøfôr, men Finden har trolig mykest overgang til miljøfôr. – Jeg setter fôringsanlegget på 70 prosent reduksjon og trapper opp på seks-sju dager, forteller Finden. Samtidig gir han Format vekst 120 tørrfôr manuelt ved siden av. Mengden er omtrent den han reduserer i våtfôr. Rustad har også forsiktig opptrapping, og den tilpasses om smågrisen kommer fra produsent med våtfôr eller tørrfôr. For øvrig prøver begge å fôre hardt i starten, men restriktivt på slutten. Både Finden og Rustad har toppfôring som stopper på 3,05 FEg per gris per dag. Dette skjer ved ca 90 kg. En forskjell er imidlertid at Finden fôrer tre ganger om dagen, mens Rustad fôrer fire.

Ulike slakterier/slaktevekt

En forskjell hos Rustad/Finden er slakteri, rasekrysning og slaktevekt. Rustad leverer til Fatland. Han får smågriser med landsvinkrysninger og noe hampshire. Smågrisen fylles opp i løpet av to uker. Ca. to tredjedeler av smågrisen kommer fra samme leverandør, resten er fra ulike. Finden leverer til Nortura. Han får Noroc smågriser fra to-tre satellitter i en purkering, og all smågrisen kommer på ei uke. Snitt smågrisvekt ved innsett er nesten den samme, eller ca. en kilo høyere hos Rustad. Slaktevekta er imidlertid forskjellig. Her ligger Rustad på 84,0 kilo i snitt, mens Finden har to og en halv kilo lavere vekt. – Kanskje lavere slaktevekt kan være en vei å gå, undrer Rustad, men samtidig har Fatland et system der høy slaktevekt premieres i puljetillegg. Begge slakter normalt ut på tre uker, men Rustad kan strekke det over fire uker. 1 utslaktingspulja hos Rustad er det normalt 90 griser. Finden slakter noe færre, 50 til 75 griser.

Rådgiver på besøk

Rustad har også hatt rådgivere på besøk for å få hjelp. – Vi har hatt danske Erik Jensen her. Han hadde fokus på at vi måtte få opp temperaturen til et høyere nivå etter vask før vi startet ventilasjonsanlegget. Vi skulle også vaske rørgater, tak, vegger mer nøye. Samtidig forandret vi rutinen hvor vi setter inn smågrisen først. Vi setter nå inn de første smågriskullene ved ytterveggen og de siste ved innervegg, forteller Rustad. (Finden fyller opp avdelingene fra ene enden) Ellers hadde Jensen fokus på våtfôrtanken og reinhold av denne. Rustad vasker denne en gang i uka. Jensen besøkte gården i Brandbu i fjor, og Rustad tror at resultatene kan ha blitt litt bedre etter dette, men ikke mye. – Jeg har hatt ei pulje ned mot 2,8, men i snitt ligger vi nok tett oppunder 2,9 sier Rustad. Samtidig ligger Findens registreringer litt under 2,7. – Jeg har tall som varierer fra 2,65 til 2,71 for ulike innsett, opplyser Finden. Finden bruker i utgangspunktet tallene fra våtforingsanlegget i beregningene. Begge har samme type Datamix våtfôringsanlegg. – Vi kalibrerer av og til våtforingsanlegget, men det har ikke vært mye å justere. Vekter og tall stemmer veldig bra, sier Finden. Rustad bruker også tallene fra våtfôringsanlegget, men justerer dem opp mot virkelige tall fra fôrleverandør. – Det kan være litt avvik, men de slår begge veier slik at tallene fra fôringsanlegget stemmer godt i gjennomsnitt, sier Rustad.

Tabell

Rustad Finden Fôrforbruk ca. 2,88 2,68

Slaktevekt 84,0 81,5

Kjøttprosent 61,4 61,4

Smågrisvekt ca. 31 30

Ant gris innsett 350 312

Ant puljer pr år 3,0 3,25

Dødelighet ca. 1,5 1,0

Dager til slakt ? 87-93