Melkesyrebakterier kan hindre feilgjæring

Anne-Lena Høgbakken driver navet i Bjørke Purkering på Eidsvoll, drevet av Furuseth Slakteri. Hun forteller til Svin at hun gjerne vil la fôrleverandøren teste om riktige melkesyrebakterier kan styre mikrofloraen i våtfôret i riktig retning. Alle som har erfaring med våtfôring vet at feilgjæring og uønskete bakterier fra tid til annen kan være et problem. 

De to nye produktene som nå testes i navet heter Bactocell og Lalfeed Lacto. Bactocell tilsettes i våtfôringsanlegget, mens Lalfeed Lacto brukes i mysetanken. Myse er som kjent et melkeprodukt, så det trengs en annen type melkesyrebakterier der enn i våtfôr. 

– Så vidt vi vet er det første gang disse produktene testes ut i en norsk purkebesetning, sier Elin Furrevik Gjestvang og Kathrine Lunde, som begge jobber i Norgesfôr.  

Norge er et syreland
Mugg kan som kjent produsere toksiner som kan gi lever- og nyreskader, samt allergi. I navet til Bjørke Purkering er det pellets og myse som er hovedingrediensene i fôret. 

– I Norge er det sterk tradisjon for å bruke syre mot feilgjæringsproblemer i våtfôr. Det brukes også til vask. Men ofte vender fôrproblemene raskt tilbake. Utpå 2000-tallet tok de i bruk Bactocel i Danmark, og erfaringene har vært gode. Produktet er dessuten billigere i bruk enn syre, og det er mindre farlig, sier Gjestvang og Lunde. 

Gir smaksendring
– Melkesyrebakteriene gir en smaksendring i fôret, mer yoghurtlukt og bedre smakelighet. Men problemene med feilgjæring i fôret har ikke bare med det som skjer i blandetanken å gjøre. I anleggets rørsystemer dannes det en biofilm som ofte står for den verste kontamineringen av fôret. Ofte må vi rengjøre anlegget før vi tilsetter melkesyrebakterier som igjen setter seg i biofilmen og sikrer et godt miljø for fôret. Melkesyre trenger direkte inn i bakterier og mikroorganismer. Men det er viktig å understreke at en ikke skal overdosere melkesyrebakterien Bactocell heller, sier Jens Peter Hansen. Han er salgsrådgiver i Lallemand Nordic, som selger de to produktene som nå testes ut på Eidsvoll.

Hindre vekst
Han anbefaler 100 gram Bactocell per 1000 kilo tørrfôr, eller 20 – 26 gram per kubikkmeter våtfôr, avhengig av tørrstoffprosenten i våtfôr.

– Vi kan ikke utrydde mikroorganismer med dette produktet, men vi kan stabilisere dem og hindre vekst. Det kan være milliarder av mikroorganismer bare på en meter rør i et våtfôringsanlegg, sier Hansen. Biofilmen dannes av mikroorganismer som er i nærheten av overflater i våtfôrings­anlegget. I et våtfôringsanlegg er det som kjent fuktig hele tiden. Ved vask av tanken for eksempel en gang i uka, kan det være OK der, men i rørene kan det oppstå problemer. Negativ biofilm er gjerne mørk, mens positiv biofilm som du får av melkesyren er lys,
sier han. 

I 2015 startet Lallemand Nordic å selge Bactocell til en slaktegrisprodusent i Sverige. Etter noen måneder ble det mye aktivitet og skriving om resultatene på Facebook, og i løpet av et halvt år hadde firmaet plutselig 50 svenske besetninger på kundelista, forteller selgeren.

Ser bedring
I purkenavet er det tatt prøver av våtfôret både før de startet utprøvingen, og selvfølgelig etter at den kom i gang. Det er hele tida sirkulasjon av fôr i anlegget til navet på Eidsvoll.

Tilsetting av Soft Acid i våtfôret ble byttet ut med Bactocell i midten av august 2018, for over tid å hemme veksten av enterobakterier, samt mugg- og gjærsopp i våtfôret. Analyseresultatene viste imidlertid oppvekst av muggsopp over anbefalte verdier i mysen. Derfor ble det i oktober 2018 (i tillegg til ytterligere vask) besluttet å tilsette Lalfeed Lacto i begge mysetankene for å få bukt med muggen. Dette førte da til en ytter­ligere nivåreduksjon ned til grense­verdier for optimalt våtfôr.

– Normalen nå er tre-fire omløp på cirka 100 bedekte purker, og det er vi fornøyd med. Jeg ser kanskje for meg at det som vi tester ut her kan være enda viktigere for en som fôrer fram slaktegris. Vi har fått forbedringer av klauvhelsen i besetningen, men sliter fortsatt i vinterhalvåret med klauv­betennelser, sier sjefen i navet, Anne-Lena Høgbakken. 

I miljøfôr?
– Men hva med de som bruker miljøfôr? Kan dette være noe å tenke på også for dem?

– Vi skal ikke avvise det. Men ofte holder miljøfôret 70 grader ved levering, før det gradvis blir kaldere. Melkesyrebakteriene kan bli ødelagt ved så høy temperatur, så en bør nok helst ned på under 50 grader før Bactocell tilsettes, sier Knut Øystein Berg i Norgesfôr. Lallemand Nordic har også en type av et melkesyreprodukt som tåler høyere varme enn den vanlige.

Grasprotein: Dansk produksjon fra 2020

Grasprotein skal produseres kommersielt i Danmark fra 2020. Målgruppen er øko­logiske husdyrprodusenter. 

– Grisen liker fôr med grasprotein godt. Teknisk kan vi også lage slikt protein. Men prisen på fôr med grasprotein blir for høy i konvensjonell produksjon. I økologisk produksjon derimot blir protein fra gras veldig interessant. sier Erik Fog i Seges,
Danmark. Seges er organisasjonen for landbruksrådgivning eller brobygging mellom forskning og bonde i Danmark, og har 650 ansatte.  Nå er bare én prosent av dansk svineproduksjon øko­logisk, men andelen øker. 

– Vi skal i gang med et nytt prosjekt der målet er kommersiell produksjon av grasprotein for de som satser øko­logisk gris og fjørfe, sier Fog. Målet er at en slik kommersiell produksjon skal være oppe og gå i 2020, og at dansk gras da kan erstatte soya. I Danmark har de så langt testet ut grasprotein fra en kløverblanding med mye rød­kløver. 

–  Men vi skal gjøre forsøk med andre grasvekster framover, sier Fog. I produksjonen av grasprotein vil de få en pressrest. Denne pressresten skal ­brukes som fôr til storfe, eller gå inn i biogassproduksjon. 

– Grasprotein skal gi gevinst både for bonde og fôrfirma. Samtidig er det fordeler å hente både for miljø, bærekraft og for de som har fokus på kortreist mat, sier Fog.  

Erik Fog er landskonsulent i danske Seges med bioraffinering av økologisk protein som spesialfelt. Nå er han sentral i etablering av kommersiell produksjon av grasprotein i Danmark.