Publisert: 08.05.2012 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Medisinbruk til gris under lupen

Mattilsynet ønsker å kvalitetssikre bruken av medisiner i svineproduksjonen. Journalføring, rapportering og meldeplikt skal også ettersees, og tilsynet gjennomfører et nasjonalt prosjekt overfor dyrehelsepersonell i 2012.


Medisinbruk til gris under lupen

Mattilsynet ønsker å kvalitetssikre bruken av medisiner i svineproduksjonen. Journalføring, rapportering og meldeplikt skal også ettersees, og tilsynet gjennomfører et nasjonalt prosjekt overfor dyrehelsepersonell i 2012.

Elisabeth Schei-Berg, Mattilsynet, Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal, Kontaktperson for prosjektet:elsbe@mattilsynet.no. For å forberede veterinærer og svineprodusenter på prosjektet, ønsker Mattilsynet å redegjøre for en del sentrale krav i regelverket innenfor tilsynsområdet, og å skissere forventninger Mattilsynet har til veterinærer og svineprodusenter innenfor medsinforvaltning, journalførsel, rapporterings-og meldeplikt.

 

Om prosjektet:

Mattilsynet, Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal har ansvaret for planlegging og gjennomføring av et nasjonalt tilsynsprosjekt rettet mot dyrehelsepersonell i 2012. Viktige mål for dette prosjektet er å styrke kompetansen på tilsyn med dyrehelsepersonell, fremskaffe et godt grunnlag for Mattilsynets videre arbeid med nytt legemiddelverk på dyr, samt å få bedre innsyn i forebyggende helsearbeid hos svin. Videre er det et mål å bedre etterlevelsen av regelverkskravene på tilsynsområdet.

 

Tilsynsprosjektet vil være todelt

1.Tilsyn med medisinforvaltning i svineproduksjonen: Alle distriktskontor med svineproduksjon i sitt distrikt skal føre tilsyn med minimum 50 % av veterinærene som har svinepraksis. I tillegg føres tilsyn i 1-2 svinebesetninger der hver av disse veterinærene har klinisk praksis. Tilsyn hos dyreeier gjennomføres i hovedsak for å kartlegge hvordan veterinærens ansvar som rekvirent av legemidler er ivaretatt, men også produsentens dokumentasjon av bl.a. sykdomsbehandling vil være gjenstand for tilsyn. 2.Tilsyn med journalførsel, rapporterings-og meldeplikt til Mattilsynet: Det skal gjennomføres tilsyn med veterinærer/klinikker mhp journalførsel, rapporterings – og meldeplikt til Mattilsynet. Det skal føres tilsyn med veterinærer som representerer ulike kategorier i klinisk praksis i hvert distrikt, slik at en i størst mulig grad får dekket bredden i distriktet. Distriktskontor med svineproduksjon i sitt distrikt fører tilsyn innenfor begge kategorier, noe som innebærer at det også føres tilsyn med journalførsel, rapporterings – og meldeplikt til Mattilsynet for veterinærer med klinisk praksis innenfor svineproduksjon. Utvalg av veterinærer og besetninger for tilsyn vil være risikobasert. Utvalget vil skje på grunnlag av rapporteringer veterinærene gjør til Mattilsynet, men også på grunnlag av andre registreringer og lokal kunnskap som er framkommet gjennom tilsynsarbeidet.

Forventningene til dyrehelsepersonell

• Forebyggende helsearbeid: Veterinærer er forpliktet til å arbeide for velferd og sunnhet hos dyr – noe som innebærer så vel terapeutisk som forebyggende helsearbeid. Dette vil si at veterinærer i klinisk praksis skal ha et behandlingsopplegg som innebærer at det blir foretatt besetningsutredninger og/eller andre tiltak for å forebygge og håndtere sykdom hos dyr, og som iverksettes når dette er påkrevd. I hht. forarbeidene til lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell, O.t.prp.nr. 52 , er det et overordnet mål å redusere bruken av antibiotika bl.a. gjennom forebyggende helsearbeid. Bruk av medisiner kan ikke erstatte godt stell og god hygiene. I følge terapianbefalinger for svin er infeksjonssykdommer hos svin ss multifaktorielle, og et komplekst samspill mellom sykdomsagens, andre smittestoffer, motstandskraft, driftsopplegg, miljøfaktorer, der bruk av antibiotika alene sjelden gir gode og langvarige resultater. • Veterinæren som rekvirent: Hovedregelen er at veterinær foretar klinisk undersøkelse, stiller diagnose og innleder behandling. Medhjelper kan nyttes ved enkelte former for rutinebehandlinger og ved besetningsproblemer i et avgrenset tidsrom dersom dette vurderes som forsvarlig av rekvirerende veterinær. Når en veterinær nytter medhjelper, hviler ansvaret for behandlingen uansett fullt og helt på rekvirerende veterinær. For at veterinærer skal kunne ivareta sitt ansvar som rekvirent ved bruk av medhjelper, må de forvisse seg om medhjelperens kompetanse, instruere, føre tilsyn og etablere rutiner og avtaler for aktuelle behandlinger. Det skal gjøres en individuell vurdering av kompetansen til dyreeier i det enkelte tilfellet. Behandling skal dokumenteres både i besetningen og hos veterinæren. Mattilsynet mener at skriftlige avtaler mellom veterinær og dyreeier best vil sikre forsvarligheten ved bruk av dyreeier som medhjelper. Skriftlige avtaler vil gjøre det lettere for veterinærene å dokumentere at de ivaretar sitt ansvar som rekvirent, og vil også gjøre det lettere for dyreeier å overholde avtalen som er inngått med veterinæren. Avtalen skal tidsbegrenses. Avtalen bør vurderes trukket tilbake ved misbruk av tillit. Mattilsynet forventer at medisinregnskap føres i de tilfeller der slik avtale er inngått mellom rekvirerende veterinær og dyreeier. Dette vurderes som nødvendig for at dyreeier skal kunne dokumentere at all utlevert medisin er brukt som avtalt, og for at veterinæren skal kunne føre tilsyn med dette. En særlig restriktiv praksis mhp bruk av medhjelper skal utvises ved bruk av legemidler som er forbundet med spesielle dyrevernmessige og dyreetiske forhold. Oxytocin brukt ved fødselshjelp til purke kan være eksempel på en behandling som kan gi store konsekvenser dyrevelferdsmessig ved feil anvendelse. • Valg av legemidler: Veterinærers virksomhet skal utøves i samsvar med gjeldende bestemmelser og faglige og etiske standarder. Mattilsynet forutsetter at “Terapianbefaling: Bruk av antibakterielle midler til produksjonsdyr”, utgitt av Statens Legemiddelverk, sist revidert i feb.2012, skal være kjent for veterinærer og legges til grunn ved valg av behandling av syke dyr. For øvrig forutsettes at valg av legemiddel gjøres i hht. § 4 i forskrift av 16.01.2007 nr.50 om bruk av legemidler til dyr – “kaskadeprinsippet”. • Journal: Veterinærer skal ha en journal som er samlet, skriftlig og lett tilgjengelig, og der nedtegnelsene gjøres uten ugrunnet opphold. Veterinærer skal etterleve kravene til journalførsel i hht. § 4 i forskrift om journal for dyrehelsepersonell. Veterinærer skal kunne dokumentere sporbarhet ved retting av journalførte opplysninger. • Varslingsplikt: Veterinærer skal overholde sin varslingsplikt til Mattilsynet mhp meldepliktige sykdommer og når det er grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell. Slik varsling skal journalføres. • Meldeplikt: Veterinærer skal overholde sin meldeplikt til Mattilsynet mhp bostedsadresse, om de driver privat virksomhet og om utgangspunktet for denne virksomheten. • Rapportering av bruk og/eller utlevering av reseptpliktige medisiner: Veterinærer skal rapportere all bruk og utlevering av reseptpliktige legemidler til matproduserende dyr (inkl.hest) til veterinært legemiddelregister. Rapporteringen skal gjøres innen 7 dager etter bruk/utlevering.

Forventningene til svineprodusenter

• Forebyggende helsearbeid skal gjennomføres når dette er påkrevd, medikamentell behandling kan ikke erstatte godt stell og god hygiene i besetninger eller dekke over drifts- og miljøforhold som fører til sykdom. • All veterinærmedisinsk behandling skal dokumenteres, også forebyggende behandling. Kravet omfatter så vel behandling utført av dyreeier som av veterinær. Tilbakeholdelsestider skal registreres og følges. • Det skal ikke brukes preparater som ikke er godkjent for bruk på gris eller andre matproduserende dyr. Det skal heller ikke brukes egenframstilte fôrblandinger med innhold av ulovlige stoffer. Reseptbelagte preparater skal være rekvirert av veterinær. 

Regelverk for tilsynet i prosjektet

• Lov av 15.06.2001 nr.75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell. Link til Lovdata: http://www.lovdata.no/all/hl-20010615-075.html • Forskrift av 20.02.2006 nr.229 om journal for dyrehelsepersonell. Link til Lovdata: http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-20060220-0229.html#5 • Forskrift av 03.07.2009 nr. 971 om melding av opplysninger om utleverte og brukte legemidler til dyr (“VETREG-forskriften”) Link til Lovdata: http://www.lovdata.no/for/sf/ho/ho-20090703-0971.html • Forskrift av 16.01.2007 nr. 50 om bruk av legemidler til dyr Link til Lovdata: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?ltdoc=/for/ff-20070116-0050.html • Forskrift av 27.06.2002 nr. 732 om bekjempelse av dyresjukdommer Link til Lovdata: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20020627-0732.html Aktuelt veiledningsmateriell som legges til grunn ved tilsyn i prosjektet: • Veileder til forskrift om journal for dyrehelsepersonell. Link til Mattilsynets nettsider: http://www.mattilsynet.no/regelverk/veiledere/dyrehelsepersonell/veiledning_til_journalforskriften_for_dyrehelsepersonell_81855 • “Terapianbefaling: Bruk av antibakterielle midler til produksjonsdyr”, utgitt av Statens Legemiddelverk, siste utgave februar 2012. Denne vil være tungtveiende ved vurdering av om behandling av dyr er forsvarlig opp mot krav i lov om dyrehelsepersonell eller underliggende forskrifter. Link til legemiddelverkets nettsider: http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____83498.aspx