Med pH-meter i lomma

Med pH-meter i lomma

Fokus på fôr og fôring er en nøkkel for å lykkes som slaktegrisprodusent. Å spare 0,1 fôrenhet i fôrforbruk per gris gir 60 000 kroner mer i lommeboka for en konsesjonsbesetning.

Vi er på Vestly ved Bryne på Jæren. Her holder Lars Oftedal til. En del kjenner trolig navnet gjennom innredningsprodusent Reime. Der jobbet Lars tidligere, men han har nå jobb i annen industri. Fortsatt er han imidlertid slaktegrisprodusent. Resultatene er også gode med lavt fôrforbruk.

– Jeg har spesielt fokus på at fôret skal være i orden. Det er alfa omega for en slaktegrisprodusent, sier Oftedal. PH sjekkes jevnlig med et pH- meter både i tanken og troa.

– Målet er at pH skal være omkring 4,4 eller under 4,5.

Han tilsetter selv syre i fôret gjennom fôringsanlegget, og kan dermed enkelt regulere pH opp eller ned.

– Ph kan variere med kraftfôr og fôrfirmaenes råvarevalg. Ikke alle råvarer passer i våtfôr. Både bufferevne og pHsenking er forskjellig hos ulike råvarer. Som eksempel er hvete med høyt falltall ikke gunstig i våtfôr.

– Alle seriøse fôrfirma bør derfor ha en egen silo hvete med lavt falltall, mener Oftedal. Selv sender han av og til fôrprøver til Eurofins for å kalibrere egne vurderinger og målinger. Fôrforbruket hos jærbonden ligger på 2,6 fe per kg tilvekst, eller godt under snittet i InGris.

Dobbelt med fôrsløyfer

Fôringsanlegget er spesielt hos Oftedal. Her er to fôrsløyfer som gir fôr til alle bingene.

– Dermed kan to ulike fôrslag fases sammen trinnløst. Det vil si at de første dagene får grisen tørrfôr manuelt. Vi starter forsiktig med våtfôr ved innsett, sier Oftedal. Deretter brukes to typer kraftfôr som kjøres i hver sin fôrstreng.

– Ved innsett er oppskriften 100 prosent av det sterke fôrslaget, men det ender med 100 prosent av det svakeste rett før utslakting. Oftedal er fornøyd med anlegget men usikker på om han ville bygd det samme i dag på grunn av restmengder i rørene.

– Med lange fôrsløyfer er trolig ei sløyfe mest optimalt, tror Oftedal. Grisehuset på Vestly er et langt hus bygd ut i tre omganger. Første del er så gammel som 1955, og bygd om fra ku. Siste påbygg er satt opp i 2008. Det er midtgang med binger på hver side, god takhøyde med åpen himling og ventilasjon med veggventiler. Forskjellen er at nyeste avdeling har gjødselrenne på midten, mens de gamle har langs veggen.

– Binger i både gammel og ny avdeling fungerer omtrent like godt, synes Oftedal.

Sorterer gris to ganger

 Kastrater og purker sorteres i ulike binger hos Oftedal. Men sortering skjer faktisk to ganger.

– Når grisen er ca. 50 kg foretar vi en sortering nummer to etter størrelse. Tapere tas ut og får gå sammen i egen binge, forklarer jærbonden. Utslakting skjer over normalt tre uker. Kastrater forsvinner ut først, deretter purker og siste uka går resten. Slaktevekt er på rundt 82 kilo i snitt.

E-vitaminsjokk og roetopp

I svineproduksjon er det en god forsikring å passe på at dyra får tilstrekkelig med mineraler, vitaminer og fiber. Normalt er jobben gjort gjennom å ha riktig type kraftfôr.

– Men av og til har du gris som vokser litt fortere enn de andre, eller kan trenge noe ekstra i forhold til standardverdier i fôret, mener Oftedal. En gang hver uke gir Oftedahl derfor grisen et E-vitaminsjokk.

– Jeg tømmer rett og slett en liten sekk med vitaminer i fôrtanken, forklarer jærbonden og mener det er en rimelig forsikring. Nylig har han også startet å gi slaktegrisen roesnitter eller betpulp.

– Det er for å få roligere griser. Idêen er at roesnitter gir en mindre stresset gris, noe som for eksempel kan forebygge halebiting og kanskje gi mindre dødelighet, sier Oftedal. Han gir roesnitter manuelt i troa (ca 50-100 gr/per gris/dag) siste måned av framfôringstida, eller hvis det er tegn til uro i bingen.

SPF gris etter utslakting

Bonden på Vestly har vært gjennom sannering etter å ha fått MRSA via en smågrisprodusent. Nå satses det på SPF-gris.

– Fordelen er trolig ei uke raskere framfôringstid og enda lavere fôrforbruk. Men det blir enda mer å passe på i starten, pluss at alt med smittevern blir strengere. Jeg tror ikke resultatene kommer av seg selv med SPF, men du har større potensial hvis du klarer å gjøre de rette grepene, avslutter Oftedal.