–Mattilsyn er mer enn trygg mat

–Mattilsyn er mer enn trygg mat

– Det er viktig at Mattilsynet jobber for trygg mat. Men noen i Mattilsynet må forstå at dyrehelse og dyrevelferd også er viktig. Det holder ikke å sette detaljproduktet og forbrukeren i fokus alene, sier Børge Baustad.

Den nylig avtroppede lederen av Helsetjenesten for svin er oppriktig bekymret for dyrehelsa- og dyrevelferdens plass i det nye og omorganiserte Mattilsynet. Han frykter at helheten i verdikjeden kan smuldre bort i jakten på enkeltbakterier i enkeltprodukter.

SVEKKET ENGASJEMENT

– Mener du at det nye Mattilsynet har svekket søkelyset på dyrehelse og dyrevelferd?

– Ja, jeg føler at omorganiseringen har svekket det offentlige engasjementet i dyrehelse som sådan. I dag er det forbrukernes ønsker og behov som står i sentrum, ikke dyra og produsentenes. Slik sett kan du si at Mattilsynet bærer sitt navn med rette. Det er et Mattilsyn. Men det var jo meningen at det skulle være noe mer, sier Baustad.

Landbruksdepartementet var i sin tid med å opprette Helsetjenesten for svin. Nå er departementet ute av Samarbeidsrådet. Det synes Baustad er synd, men han kan forstå det av prinsipielle grunner. Det som bekymrer mest at så få i Mattilsynet forstår betydningen av den jobben som må gjøres lenger fram i kjøttets verdikjede.

BYRÅKRATISERTE VETERINÆRER

– En gang var distriktsveterinærene faglige autoriteter som du kunne treffe i fjøset. Men det er lenge siden de var der. Alle omorganiseringene har byråkratisert veterinærkunnskapen i verdikjeden. Dette gjør noe med etatens holdninger, beredskap og evne til å handle. Den gamle distriktsveterinæren hadde stor innsikt i sjukdommene. Han kjente dyra og besetningene. I dag har distriktsveterinærene blitt byråkrater, sier han.

– Hva føler du har vært din hovedoppgave i de åtte årene du har ledet Helsetjenesten for svin?

– Jeg har prøvd å videreføre det gode arbeidet som er gjort tidligere. Det har vært en glede å jobbe med flinke og stabile kolleger både her på kontoret og ute ved slakteriene. Som gruppe har Helsetjenesten mange flinke fagpersoner og individualister. Det bekymrer meg litt at denne kompetansen ikke finnes på Norges veterinærhøgskole. Skolen hviler seg nok litt på at Helsetjenesten holder til samme sted. Men jeg har hatt gleden av å kunne jobbe litt deltid i forhold til studentmiljøet, og slik sett har vi fungert som et bindeledd. Nå har NVH vedtatt en ny studieplan som skiller seg radikalt fra den gamle, i og med at det blir et helt års fordypning siste året. Fordypningsområdene er hund og katt, hest, fisk, næringsmidler og produksjonsdyr. Under den siste bolken kommer grisen og jeg inn. Jeg skal undervise deltid etter at jeg nå har sluttet i Helsetjenesten. Jeg synes det er moro å undervise, og jeg er opptatt av at studentene skal komme ut i besetninger.

En ekstra utfordring er det at vi nå har over 100 norske veterinærstudenter som studerer i Budapest. Når disse kommer hjem vet de ikke spesielt mye om helsekort, InGris, legemiddelbruk i Norge eller besetningsdiagnostikk her til lands. Derfor har alle fem helsetjenestene gått sammen om et kursopplegg som skal fylle igjen litt av kunnskapshullet ved overgangen til norske forhold.

LØPEBANEN

Børge Baustad gikk altså av for aldersgrensen 1. april. Han er fra Nedstrand i Ryfylke, på nordsiden av Boknafjorden, og vokste ikke opp med noen spesiell griseinteresse. Baustad ble veterinærutdannet i 1962, og to år senere ble griseinteressen vakt. Børge var vitenskapelig assistent på NVH, og besøkte landbrukets jubileumsutstilling i Førde. På turen over fjellet stoppet han i Skjåk, og møtte engasjerte og engasjerende produsenter i grisemiljøet. Sammen med Inger Nafstad og Sverre Tollersrud ble han etter hvert involvert i fôringsforsøk på gris, nærmere bestemt fôringsbetinga sjukdommer hos gris. Her ble nok kimen lagt til Børges spesielle interessere for fôringsfaglige spørsmål, for eksempel når det gjelder mykotoksiner.

Så ble det allsidig veterinærpraksis som dyrlege og distriktsveterinær i Leksvik i Nord-Trøndelag, ikke bare gris naturligvis. I denne perioden tok han permisjon og gjennomførte et opphold ved universitetet i Nairobi i Kenya med kone og tre barn.

Fra 1987 ble det Oslo igjen, hvor han underviste studenter om produksjonsdyr som førsteamanuensis ved NVH i 11–12 år. I to perioder var han også instituttstyrer, men fagidiot som han er (hans egne ord, red.anm.), gikk han tilbake til faget og etter hvert Helsetjenesten for svin.

MER FOREBYGGENDE

– Produksjonsdyra synes å få stadig mindre plass på veterinærhøgskolen?

– Ja, de står for en stadig mindre andel av veterinærenes totale arbeid. Kanskje er vi litt skyld i det selv, ved at Helsetjenesten sett over tid forhåpentligvis har gjort en god jobb. Akutte sjukdommer har gått ned, arbeidet med produksjonsdyr har gått ned, og en stadig større del av veterinærjobben i tida framover blir rådgivende og forebyggende. Jeg tror at skillet mellom hest- og smådyrinteressen på den ene siden, og store dyr på den andre, vil øke.

– Hvor mange nye veterinærer utdannes det årlig?

– Om lag 50 stykker årlig i Norge, pluss et tredvetalls veterinærer som hovedsakelig kommer fra Ungarn.

– Hva bruker du fritida til når du ikke jobber med dyrehelse?

– Jeg liker å grave i jorda i hagen, og er lidenskapelig opptatt av ved. Jeg liker å hogge ved. Men familien tar naturligvis mest tid. Vi har fire barn og fem barnebarn, sier Børge Baustad.