Måtte fornuften seire

Kjøttbransjens Landsforbund er på jakt etter en tredje svinerase til sine produsenter. Valget synes å ha falt på hampshire. En lang prosess er kanskje i ferd med å nærme seg slutten.

Det er svært mange hensyn å ta i denne saken, og derfor er det ikke lett å trekke raske og enkle konklusjoner. Kjøttbransjens Landsforbund ønsker å tilfredsstille et årelangt savn, og det er forståelig. Norsk Kjøtt eier norsk duroc, og har lagt ned store ressurser både i avl og merkevarebygging. Kjøttsamvirket har sine åpenbare interesser å ta vare på. Norsvin har forvaltet avlsinteressene til begge parter, og skuer stadig lenger ut over landegrensene for å finansiere framtidig norsk svineavl.

Med fare for å forenkle et sammensatt og vanskelig problemkompleks; i denne saken må svineprodusentenes interesser veie tyngst. Forbrukerne forholder seg til merkevarer, og de kan bygges på mange måter. Det vil overraske meg om mange av dagens forbrukere er klar over om de kjøper den ene eller den andre rasekombinasjonen. Merkevaren derimot, den kjenner de igjen. Og merkevarer kan bygges selv om vi fortsatt skulle ha «bare» tre svineraser i Norge.

Vi tror at norske svineprodusenter i det lange løp er best tjent med å foredle det arvegodset vi allerede har satset på. For dem står det store økonomiske interesser på spill i denne saken. Vi tror også at hovedrolleinnehaveren i dette stykket, kjøttsamvirket, i det lange løp vil tjene på å vise romslighet og storhet, rett og slett fordi det tjener eierne best.

Større er vi ikke.