Matkjedene betaler ekstra for dyrevelferd

Lukas Schulthess er smågrisprodusent ved Zürich i Sveits. Smågrisprisen har siste året variert fra 700 – 1100 NOK for en gris på 25 kilo. En slaktegris­produsent får til sammenligning rundt 30 kr/kg.

Men Schulthess produserer gris med ekstra strenge krav for matvarekjeden Coop under merkenavnet Natura. Sveits har lignende krav og regler til svineproduksjon som i Norge. De ekstra kravene som gir merbetaling gjelder først og fremst dyrevelferd. Fødebingene må være minimum 6,5 m², eller 1 m² større enn minimumskravene. Purkene skal ikke kunne fikseres,  og det skal være ekstra mye strø og rotemateriale. I tillegg skal fôret være lokalprodusert, og soya skal være ikke være genmodifisert. For dette får svinebonden ved Zürich 125 kr i tillegg per smågris. Slaktegrisprodusentene han selger smågrisen til oppnår nesten fire kr/kg i ekstra betaling for kjøttet. 

Svinebønder: Florian Iten (venstre) og Lukas Schulthess.

Migros og Coop betaler ekstra
Den største matvarekjeden i Sveits heter Migros. Sammen med Coop har de to kjedene ca. 70 prosent av matvaremarkedet i alpelandet. Kjedene har egne aviser, og Migros ukeavis er faktisk avisa i Sveits med størst opplag. Florian Iten er smågrisprodusent for Migros. Også han produserer med ekstra dyrevelferdskrav. Produksjon for Migros gir lavere merpris enn hos Coop, eller drøyt 80 kr. smågrisen. Iten har nybygd grisehus fra 2012. Bingene er litt annerledes enn i Norge. Smågrishjørnet er rekangulært og i frontene av bingen. Og i bakkant av bingen har purka tilgang til et uteareal. Totalt disponerer purka ca. ni m². Schulthess har mer norsklignende binge og noe mindre plass. Han er best av de to i antall avvente med 28,  mens Iten får 27 avvente per purke. Snittet i Sveits er 26 avvente, eller omtrent som i Norge.

Ikke prisnedskrivning
Schulthess kjøper fôret fra den lokale mølla. Die- eller laktasjonsfôr koster ca. 4,50 NOK per kg, mens drektighetsfôr og slaktegrisfôr er noe rimeligere. Også i Sveits er korn- og kraftfôrprisen høy slik som i Norge, men de har ikke prisnedskriving. For svinebønder med nok areal og stor nok besetning kan det lønne seg å lage eget fôr. Det gjør svinebonde Iten. Han produserer kraftfôr av egen mais, hvete og bygg på 300 dekar, og kjøper en premix. 

– Utfordringen med eget fôr er å ha kontroll med mykotoksinene, sier svinebonden ved Zug.

Liker ikke duroc
Svinegenetikken hos begge er sveitsisk med yorkshire og landsvin. Det er også noe pietrain, men lite duroc. 

– Matvarekjeden Migros vil helst ikke ha durocsvin. Jeg vet ikke hvorfor, men kanskje fordi det ikke er noe sveitsisk eller mellomeuropeisk med rasen, sier Iten. Han selger smågrisen til slaktegrisprodusenter som får ca. 2,70 kr/kg i merpris av Migros. Det er dermed en forskjell i ekstrabetaling mellom kjedene, selv om kravene som stilles til ekstra dyrevelferd er nokså like. Det er likevel en vesentlig forskjell.

Uanmeldte kontroller hos Coop
I Coopsystemet kommer kontrollører på uanmeldte besøk. De ringer kanskje en time eller to før de kommer, men bonden kan kreve å få være med på kontrollen. Er det en gris for mye i bingen eller andre store feil, mister bonden merprisen og kontrakten. 

– Det hender at en gris kommer over fra en annen binge. Hvis det er en slaktegris for mye i en binge og en mindre enn tillatt i nabobingen, får du trolig beholde kontrakten. Forøvrig er reglene fryktelig strenge og passer ikke alle svineprodusenter, forklarer Schulthess. Samtidig er det Schweizer Tierschutz, den sveitsiske organisasjonen for dyrebeskyttelse (STS) som står bak kontrollene. Men kontrollørene må ha veterinær eller agronomutdannelse. 

Anmeldte kontroller hos Migros
Hos Migros er det også kontroller, men Iten og de andre produsentene varsles om besøket i god tid. Her er det dessuten andre gårdbrukere med kursing i dette som står for kontrollen. De har samme praktiske tilnærming til dyrevelferd som de som blir kontrollert. Det vil derfor normalt være enklere å få godkjent en Migros kontroll. Hos både Coop og Migros betales kontrollene av matvarekjedene selv, pluss en egenandel fra bonden som får besøk. Totalt selges nesten en tredjedel av svinekjøttet og også en stor andel av storfekjøttet med ekstra krav til dyrevelferd i alpelandet. Det tas ut en betydelig merpris som gjenspeiles i butikken. Slik sett får forbrukerne et valg. Og for svinebøndene som deltar blir bunnlinja i regnskapet bedre.