Markedsregulering, MRSA og svinekrise

Markedsregulering, MRSA og svinekrise

Det er en flott dag ved Årdalsfjordenfjorden i Tau i Rogaland. Men det er skyer i horisonten. Norsvinleder Geir Heggheim tror det blir rikelig med utfordringer i året som kommer.

Vi er i Døvik på Tau,. Her ligger gården Døvik Store med 270 dekar jord og beiter pluss skog og utmarksressurser.

– Det var min bestefar Ommund som kjøpte gården, forteller Norsvinleder Geir Heggheim .

– Her har det alltid vært ku og sau. I dag har vi 20 kyr og kombinert melk- og storfekjøttproduksjon. I tillegg finnes 35 søyer, opplyser Geir. Grisen kom inn på 80 tallet da Geir kom med i drifta, men løftet kom i 1998.

– Da bygde vi til 80 purker og smågrisproduksjon, forteller Geir. Og åtte år seinere ble det nybygg til kyrne.

– Dette er et typisk kombinasjonsbruk. Det ligger ikke til rette for mer stordrift og spesialisering. Trolig forsvinner kua først fra gården og det blir en spesialisering på kjøttproduksjon hvor grisen blir sentral. Vi er i enden av en vei med begrensa mulighet til ekspansjon. Vi har rett og slett ikke areal til større produksjon enn vi har i dag. Skulle vi hatt robotfjøs med full kapasitetsutnyttelse måtte vi leid all jord innenfor en avstand på 10 km, forklarer Norsvinlederen. Han tror det er lignende situasjon mange steder i Norge. Samtidig har grovfor blitt en salgsvare i Rogaland som transporteres over stadig lengre avstander.

Krise i Europa

Det var nettopp i Rogaland og Stavanger det første styremøtet i Topigs Norsvin fant sted i fjor sommer.

– Det ble tur inn Lysefjorden i knallvær. Under Prekestolen spilte vi “Vestland -Vestland” av Sissel Kyrkjebø. En flott start på et nytt selskap og fantastisk artig å vise denne siden av Norge till våre nye hollandske partnere, forteller Norsvinlederen. Fusjonsprosessen mot Topigs Norsvin startet et år tidligere og rett etter at Geir hadde blitt Norsvinleder i 2013. Først var det imidlertid en runde der styret sa nei til å selge Norsvin USA til et amerikansk selskap. Jobben som Norsvinleder har endret seg mye på et par år. Styrearbeidet i Topigs Norsvin handler nesten ingenting om politikk, men kun om genetikk og butikk.

– Hvilke raser vi skal satse på, hvilken infrastruktur skal vi bygge, og ikke minst hvilke valg vi må ta i et vanskelig verdensmarked. 2014 ble et godt år for Norsvin Topigs, men 2015 blir ikke så bra. Vi merker at russerne har stengt døra og kineserne har satt bremsene på. Det er egentlig full krise i flere markeder akkurat nå, ikke minst i Europa. En av fem svineprodusenter i Nederland står i øyeblikket i fare for å gå konkurs, forklarer Geir . Dette bakteppet påvirker også Topigs Norsvin.

Markedsregulering – hva nå?

– I starten var det vanskelig for nederlenderne å forstå den norske landbruksmodellen, vårt fokus på politikk, og ikke minst betydningen av å holde markedsbalanse. I dag når svinemarkedet i store deler av verden har kollapset, gir de oss derimot anerkjennelse for at vi har funnet en modell og et system hvor det er mulig å holde en markedsbalanse, forklarer norsvinlederen. – Markedsreguleringen har vært en stor suksess for norsk landbruk. Uten den hadde vi fått veldig dype daler. Ordningen har også ivaretatt distriktsgrisen. Uten en velfungerende markedsordning ville vi veldig fort endt opp med en form for kontraktproduksjon med en sentraliseringseffekt. Jeg mener dagens ordning er en forutsetning for svineproduksjon i distriktene, sier Heggheim. Og dersom vi svekker grisens betydning i distriktene vil det igjen påvirke bruk med storfe og sau fordi grisen drar store volumer over slaktelinjene. I tillegg genererer grisen mye annen landbrukstilknyttet infrastruktur.

– Og i neste omgang vil en svineproduksjon konsentrert kun i sentrale områdene utfordre svinenæringas politiske legitimitet. Dette gjelder vårt grunnfjell med importvern og kanaliseringspolitikk. Det er mye som står på spill hvis dagens ordning med markedsregulering svekkes eller kanskje faller, sier norsvinlederen og tror dette kan bli neste års viktigste sak i Norsvin SA sitt styre. Heggheim ser ikke for seg alternativene til dagens ordning som er skissert i markedsbalanseringsutvalgets rapport. Hvis dagens markedsregulering gjennom landbruksamvirket forsvinner blir det i all fall en svært omfattende prosess og øvelse. Men Norsvin må uansett være på banen for å finne løsninger, sier Heggheim.

MRSA gir støy

I øyeblikket er det derimot MRSA-saken som vies størst oppmerksomhet her hjemme.

– Vi har hatt møter i Rogaland, Hedmark og i Trøndelag. Det gjelder å få til et godt samspill med Mattilsynet og fylkesmannens landbruksavdeling. De siste forvalter erstatningsordningene. Og det gjelder å få gjennomført saneringer som ikke gir tilbakeslag, forklarer norsvinlederen. Samtidig har det kommet en ny forskrift som skaper støy. Det vil si, vi må skille mellom to ulike forskrifter. Den gamle som regulerer erstatning når staten gir pålegg om nedslakting og gjennomføring av sanering. Også denne forskriften kunne nok vært bedre, men her er det ingen stor uenighet. Det er det derimot om en ny forskrift som handler om kompensasjon for avbruddstap. Her skal næringa selv (gjennom forsikringsselskapet) dekke første avbruddsår. Dessuten skal erstatning skje med standardsatser. Men alle som kjenner svineproduksjon vet at folk driver veldig forskjellig og oppnår svært ulike resultat. Det burde derfor vært gitt kompensasjon ut fra dokumenterte driftsresultater, mener Heggheim.

– Jeg liker også dårlig at staten skyver forsikringsselskapene foran seg. Dette er bare en kollektiv finansiering betalt av bonden. Der finnes ingen gratis penger i forsikringsselskapene. Det er heller ikke rettferdig at vi svineprodusenter må bære så stor andel av MRSA-kostnadene. Dette er jo først og fremst er et problem for folkehelsen, avslutter Norsvinlederen. Han tror det går mot et travelt vinterhalvår.