Markedsordningen i spill

Markedsordningen i spill

Hva som skjer med markedsordningen blir et av de store spørsmål det neste året. For svinebonden kan resultatet bety stor forandring.  

– Fem etasjer opp, på et lite og beskjedent kontor i Lørenveien 37 sitter Hans Thorn Wittussen. Den engelske siden av visittkortet bærer tittelen «Vice President».  Bondegutten og deltidsbonden fra Hurum sør for Oslo har gått gradene siden første gang han møtte på jobb i Nortura.  

– Jeg startet som organisasjonskonsulent i 1991, ble så prosjektleder for Edelgrissatsingen tre år seinere, og kom til markedsavdelingen i 1998, forteller Wittussen. Der endte han som leder for markedsregulering eller det som nå heter Nortura Totalmarked. I dag sitter han i ledergruppa med ansvar nettopp for organisasjon og markedsregulering.  

– Men jeg liker veldig godt å reise på medlems- og temamøter rundt i landet. Noen ganger kan temperaturen bli høy og spørsmålene harde. Det gjør jobben bare mer utfordrende, sier Wittussen. På slike turer møter han også unge bønder med tro på landbruket og samvirket.

– Det gir inspirasjon, sier Wittussen.

Markedsreguleringen i fare

Men når det gjelder markedsregulering og Norturas rolle er han spent på hva framtida bringer. Det regjeringsoppnevnte utvalget har akkurat startet på jobben.

– Vi ønsker et slikt utvalg velkommen, og Nortura ønsker å bidra så godt vi kan, sier Wittussen. Det finnes sikkert også justeringer som kan gjøre ordningen enda bedre. Nå ønsker ikke Wittussen å mene noe om sammensetningen av utvalget. Selv fikk han ingen plass der, selv om han sannsynligvis er en av de som kan mest om dette i Norge.

Tre muligheter, tre plikter og fire tiltak

– Det er i utgangspunktet tre mulige retninger for markedsregulering på kjøtt og egg framover. Enten omtrent som nå at Nortura som største aktør og eid av bonden, har rollen. Alternativt et nøytralt organ slik KLF (de private slakterienes overbygning) ønsker. Det siste alternativet er å avvikle hele markedsreguleringen, sier Wittussen. For bonden, også de som leverer til private, er han ikke i tvil om hva som vil være best.

– Men Nortura som bedrift klarer seg godt uten markedsregulering, ja alle slakterier klarer seg helt fint uten markedsregulering, men det er bonden og skjærebedrifter som lett vil komme i skvis sier Wittussen. Han forklarer at hensikten med markedsreguleringsordningen er å sette en høyest mulig varepris innenfor rammene av jordbruksavtale. Til det har en i dag Nortura med markedsstyrke og fire virkemidler å bruke for å balansere markedet. Staten har også pålagt Nortura tre plikter for å operere markedsordningene.

– Pliktene er mottaksplikt, forsyningsplikt og informasjonsplikt. Mottaks- og forsyningsplikten gir sikkerhet for avsetning for bonden og råvaretilgang til skjærebedriften (annerledes ved kontraktproduksjon), forklarer Wittusen.  Informasjonsplikten pålegger Nortura å dele på mye av den informasjonen Nortura sitter på som en stor aktør i markedet.

– Det sikrer stor åpenhet, gjennomsiktighet, og styrker konkurransen til små aktører, sier Wittussen. De fire tiltakene å bruke er avsetning, produksjonsregulering, faglige tiltak og opplysning.

– KLF fokuserer som regel bare på tiltakene og ikke pliktene vi har, sier Wittussen.

 Statlig ordning kan bety avvikling

Wittussen ser flere farer hvis vi skulle ende med en statlig markedsregulering.

– For det første vil en slik ordning måtte gå på bekostning av gul boks i WTO og det maksimale myndighetene kan gi i  støtte til norske bønder. At et statlig organ setter en pris betyr at en bruker av gul boks, forklarer Wittussen. For det andre vil det være veldig krevende å fungere som markedsregulator hvis en ikke er i varestrømmen.  

– En markedsregulator må for eksempel hele tiden forholde seg til ulike innspill fra matvarekjeder og kjøttbedrifter.  En slik «sterk» aktør kan klare å manipulere en markedsregulator som ikke selv sitter i varestrømmen, tror Wittussen. Som eksempel kan det da åpnes for import uten at det egentlig er nødvendig. Og i neste omgang blir det for mye kjøtt og lavere priser. En markedsregulator må også hele tiden klare å prise ulike stykningsdeler på dyret riktig i forhold til hverandre. Slik prising er ingen fast fasit, men varierer og må forandres ut fra hva som skjer i markedet og i kjedene. 

– Dette krever meget god markedskunnskap. En må kunne foreta raske justeringer, og det er lett å gjøre feil.  Det er ikke enkelt å klare dette uten å være i varestrømmen, mener Wittussen. I det hele tatt er markedsregulering mye mer enn å sende kjøtt til et lager, og å premiere lave slaktevekter. Og selv det å sende kjøtt til et lager gir utfordringer.

– Hvor lenge tør en sitte på lageret før en eksporterer med tap? Også her våger nok en aktør i varestrømmen mer enn hvis en ikke sitter der, tror Wittussen. Siste året har Nortura Totalmarked nettopp bygd opp reguleringslager på gris isteden for å eksportere.

– Vi har hatt tro på økt etterspørsel og en god sommer, og nå forsvinner det vi har lagret, sier Wittussen. Et annet spørsmål er også hvordan den formelle myndigheten til et nøytralt organ vil være og hvordan ulike slakterier vil følge opp iverksatte tiltak. I dag er det frivillig, og ikke alle aktører følger råd fra markedsregulator.

– Oppsummert vil en statlig markedsregulering bli svært krevende. Det kan fungere en periode, men i realiteten tror jeg en slik ordning blir et mellomspill til en avvikling, sier Wittussen.

Hvem  er vi  til for?

Samtidig skjer det også endringer i Nortura. Med ny ledelse i Nortura har de ansatte fått beskjed om hele tiden å tenke gjennom: «Hvem er du til for?».

– I alle små og store avgjørelser som tas i selskapet skal vi spørre: Er dette den beste avgjørelsen for bonden? Egentlig et enkelt tiltak, men som har virket positivt for  organisasjon og de ansatte. Med denne setningen i bakhodet kan det ofte være lettere å ta riktig avgjørelser, sier Wittussen. 

Nå er ordet samvirke ikke det mest populære ordet hos dagens regjeringspartier i Norge. Også her har Wittusen og hans avdeling en jobb å gjøre.

– Det er verdt å legge merke til at i land som for eksempel Danmark, Finland og Nederland står samvirket sterkt både blant bønder og politikere. Samvirket har vært en bidragsyter for et robust landbruk i disse landene, sier Wittussen. I Sverige derimot er det annerledes. Der har samvirket forvitret. På samme tid har import av kjøtt inn i landet stadig økt. Enkelte svineprodusenter har også fått nei fra slakteriene og måtte sende egen gris til Polen. Svenskene har i dag kun 60 prosent selvforsyning på kjøtt.

Mer vertikal integrasjon og EMV

I kjøttindustrien har utviklingen gått mot mer vertikal integrasjon sier Wittussen. Norgesgruppens Norferskavtale med Nortura er (eller var) et ledd i denne retningen. Men det er Rema som er det beste eksempelet på vertikal integrering. De har kommet svært langt, og mer kan skje. De andre kjedene svarer med mer EMV, det vil si mer egne merkevarer i butikken. EMV er en årsak til at Norturas nye Edelgris har fått liten plass og oppmerksomhet hos matvarekjedene.

– Den nye Edelgrisen er helt klart et løft når det gjelder produkt og smak, men sliter likevel i markedet. Dette er et paradoks, sier Wittussen. Men samtidig er det en konsekvens av endringene som skjer i matvaremarkedet. Framover kan det raskt bli enda mer endringer. For grisebonden blir det særlig merkbart hvis vi skulle ende uten en markedsregulering. Alternativet da er kontraktproduksjon. Det er en form som passer bra for kjedene og vertikal integrasjon. Det kan også være fint for slakteriene, men det blir økt risiko og betydelig mindre makt og frihet for bonden, avslutter Wittussen.