Markedskrakket som aldri kom

Det er litt forstemmende å registrere hvordan krisa i svinekjøttmarkedet blir beskrevet og håndtert i en del media, også innenfor landbrukets egne rekker. Inntrykket som skapes er at kjøttberget forsvant tilsynelatende like fort som det kom, og egentlig var det ikke noe særlig å skrike opp om i det hele tatt.

Det er på sin plass å korrigere inntrykket en smule. Sannheten er at svineprodusentene har betalt hundrevis av millioner kroner for å håndtere markedet i fjor. Regninga er både stor og stygg, og den er betalt.

Hvis situasjonen fra før jul hadde vart ved, med prisreduksjoner på vel to kroner kiloen i forhold til målpris og en omsetningsavgift per kilo på kr 2,70 i trekk, så snakker vi om et økonomisk tap på nærmere fem kroner kiloen for svineprodusenten i forhold til et marked i balanse. Til sammen kunne det ha blitt et tap i størrelsesorden en halv milliard kroner hvis situasjonen hadde vart et år. Så ille har det heldigvis ikke gått. Men ei faktisk regning på vel 300 millioner kroner i 2006 er ikke beskjeden den heller.

I juni ble maksimalsatsen for omsetningsavgift på svinekjøtt økt fra 2 til 3 kroner per kilo, og i juli økte omsetningsavgiften rent faktisk fra kr 1,90 til 2,70 per kilo. I desember ble omsetningsavgiften på kr 2,70 videreført, og opplysningskontorets budsjett knyttet til salg av svinekjøtt ble styrket. I januar i år ble tilskudd til videreføring av slakting ved lave vekter gjennomført med noen justeringer – alt sammen hovedsakelig finansiert av svinekjøttbonden.

Alle har vært med på å betale regninga, også de som har reist seg fra bordet og gått for aldri mer å vende tilbake.