Markedsinformasjon om kjøtt blir ferskvare

Markedsinformasjon om kjøtt blir ferskvare

Markedsreguleringen av kjøtt skal moderniseres. Aktørene i kjøttets verdikjede skal i løpet av kort tid både gi og få mer informasjon om kjøttmarkedene. Presisjonsnivået skal heves når det gjelder forventet utvikling.

– Det som har skjedd i kjøttmarkedet de siste åra har åpnet øynene på noen hver i bransjen. Vi har over tid sett at de virkemidlene vi har brukt, og måten vi har brukt dem på, i stadig mindre grad har vært tilpasset kjøttbedriftenes hverdag. Det er særlig tre forhold som har endret seg; for det første har kjøttbonden blitt mye mer prisfokusert enn tidligere. For det andre har konkurransen mellom industribedriftene i kjøttbransjen blitt mye tøffere, og for det tredje jobber nå kjøttindustriens aktører ut fra langsiktige kjedeavtaler. Alle disse tre forholdene påvirker og forandrer handlingsmønstret til aktørene i verdikjeden, sier konserndirektør Egil Olsvik i Nortura til Svin.

Tilpassing av virkemidler må til

Dette har skapt en bred erkjennelse av behovet for endringer hos alle parter i kjøttmarkedet. Både KLF-bedriftene og Nortura har følt behovet for endringer. Sammen har aktørene utviklet en ny virkelighetsforståelse, og markedsregulator Nortura setter nå en rekke nye tiltak ut i livet.

Uten sammenlikning for øvrig; Olsvik drar en parallell til Norges Banks måte å håndtere sin markedsinformasjon på. Gjennom hyppige rentemøter, hvor datoen er kjent på forhånd, får alle aktører i finansmiljøene rullerende informasjon om forventninger og beslutninger.

Slik tenker Nortura om dagen også, i hvert fall hva gjelder markedskommunikasjon og informasjonsoppdatering. Alle ledd i verdikjeden, kjøttprodusent, industribedrift og dagligvarebedrift, må bli flinkere til å kunne dele oppdatert informasjon regelmessig med hverandre. Informasjonsflyten kan sammenliknes med ferskvarer i disken. Den må rullere hele tiden, og alltid være fersk og oppdatert. Både Nortura og KLF organiserer seg nå annerledes enn før for å få til dette. Målet er å gi ulike aktører samme grunnlag for vurderinger og beslutninger. I tillegg vil KLF-siden få større medvirkning i utarbeidelsen av prognosene. KLF har dannet et nytt råvarenettverk av sine bedrifter for å kunne gi mer oppdaterte vurderinger.

Prognosestyring

Kjøttprognoser tre ganger i året er ikke godt nok som styringsverktøy slik markedsforholdene er nå. Prognoseutvalget for kjøtt i sin gamle form legges nå ned, og Nortura styrker eget prognosearbeid som del av markedsreguleringen. Annenhver måned skal det komme oppdaterte prognoser, med rullerende oversikt på årsbasis. Det kom som vanlig prognose i september, og det kommer en ny allerede i november, nærmere bestemt onsdag 21. november klokka 13.00.

– Med seks prognoser i året, på fastsatte datoer i en årskalender, vil det bli lettere å få oversikt over hva som kan forventes av tilførsler og salg. Ser det ut til å bli for lite kan vi raskere initiere tiltak for import. Motsatt kan vi raskere planlegge kampanjer, varsle prisnedgang og andre tiltak hvis vi ser at det blir for mye. Målet er å gi mer presise indikatorer for prisutviklingen som aktørene kan tilpasse seg, sier Olsvik.

Populasjonsstyring

Norsvins oversikt over antall solgte sæddoser er heller ikke et presist nok verktøy for å beregne tilførslene. Det er nødvendig med mye bedre data fra svineprodusentene. Derfor satser Nortura på bedre og sikrere data over antall gris som kommer til slakting ved styrking av informasjonsinnhenting via In-Gris web. Det vurderes å bruke økonomiske virkemidler for å styrke oppslutningen om In-Gris web. Det vil gi en helt annen populasjonsstyring, slik at man vet hva som kommer til slakting, mer lik det en finner for eksempel i laksenæringen. Bedre oversikt vil, i tillegg til å trygge leveringssikkerheten, også gjøre det lettere for kjøttbedriftene å bemanne og drifte sine industrianlegg mest mulig effektivt.

Jevne tilførsler til markedet ved import

Det tredje punktet handler om å videreutvikle den gode samhandlingen mellom Nortura, KLF og Statens landbruksforvaltning ved underskuddsituasjoner, slik at import smidig kan supplere norsk kjøtt for å unngå markedsstøy. Et siste punkt som Nortura som markedsregulator ønsker seg, er tre måneders bestillingsfrister for alle kjøttbedriftene, med muligheter for reaksjoner dersom taktiske over- eller underbestillinger forekommer. Men debatten om dette utsettes til en ser at det nye prognosesystemet er oppe og går.

Mye mer konkurransenøytralt

– Hvilke reguleringsinstrumenter ser du så for deg i tida framover?

– Slik konkurransesituasjonen er i bransjen, både på bonde- og industrileddet, tror jeg det er nødvendig å ha mer konkurransenøytrale virkemidler i markedsreguleringen. Diskusjonen rundt vektreduksjoner, slakting av smågris osv for ett år siden, viser at slike virkemidler kan ha store konkurransevridende effekter. Slik kan det ikke være i framtiden. Det vi vet er at pris, eksport og reguleringslagring er de mest konkurransenøytrale virkemidler vi har i markedsreguleringen. Det er her vi finner de viktigste virkemidlene framover. Men enhver situasjon må selvsagt underlegges selvstendig vurdering, sier konserndirektør Egil Olsvik.