– Marked, fôr og helse

– Marked, fôr og helse

Gilde region øst har hatt verdikjedekonferanse om gris. Temaene var varierte, og traff i stor grad forsamlingen.

– Det verste for en svineprodusent er å ikke ha adgang til egne produkter i butikkhyllene. Det opplever bønder i mange land. Enhver svineprodusent bør stille seg dette spørsmålet;

Hvor stor adgang har jeg til eget svinekjøtt i butikkhyllene? Og vil jeg ha tilgang til dette kjøttet også i morgen? spurte konserndirektør Egil Olsvik i Norsk Kjøtt på Gilde-konferansen i region øst nylig. Slike konferanser er planlagt i alle Gilderegionene, men i nord ble den avlyst på grunn av manglene oppslutning. I vest holdes tilsvarende konferanse i Bergen i februar.

Olsvik pekte også på at for en stor aktør som Gilde er det veldig farlig å gjøre tabber, jamfør eksempelvis Tine-saken.

– Da kan hele salget av norsk svinekjøtt falle over natten, sier Olsvik. Samtidig må Gilde være forberedt på at den dagen snart kommer da kjedene spør etter rimelig norsk kjøtt som er sendt til Polen eller andre lavkostland for videreforedling der.

– Hva gjør vi da? Kan vi si nei? spurte Olsvik.

BEST PÅ PRIS

Gilde har tapt markedsandeler siste året, og går nå høyt på banen med at selskapet skal være best på pris.

– Dette gjør vi også for å skape debatt. Vi vil at «best på pris» skal settes opp mot andre mål, sier Olsvik.

Ole Hvamstad, tidligere styreleder i Norsvin, nå i Selskapet for Norges Vel, mener derimot at Gilde gjør seg sårbare med et slikt slagord.

– Med samme pris og leveringsbetingelser i hele landet kan konkurrentene enkelt legge seg en 10-øring over. Det er den såkalte tommestokkfunksjonen. Utfordringen for Gilde blir i såfall hvor mye under i pris de kan ligge, og likevel si at de er best på pris, sier Hvamstad. Den eneste muligheten han ser for Gilde til virkelig å være best på pris er å ha en høy etterbetaling.

– Det er uforutsigbart, og gjør konkurrentene usikre, mener Hvamstad.

Hans tema var «Samvirke – unnskyldning for dårlige løsninger?» Hvamstad problematiserte spørsmålet om lik pris er et samvirkeprinsipp.

– Det er lov å diskriminere med ulik pris, hvis det må i så fall være saklig begrunnet med ulike kostnader, sier Hvamstad, som har lang fartstid i landbrukssamvirket. Han var også overbevist om at den dagen snart kommer da norsk svinekjøtt sendes til lavkostland for videreforedling der.

SPF – EN LØSNING

Gildekonferansen tok opp flere fagtemaer om for eksempel regnskap, fôring og helse. Veterinærkonsulent Anne Jørgensen i Gilde Øst så på mulighetene innen helse.

– Er overgang til SPF-griser en løsning? spurte Jørgensen, og pekte på at slik produksjon kunne gi en merverdi på 60 kroner per slaktegris for produsent. Men SPF-satsing betyr også at du tar risiko.

– Du må være veldig motivert til dette som svineprodusent, og ha en grundig gjennomtenkt smittebeskyttelse. Ved oppstart må dessuten alt grundig vaskes og desinfiseres, samt at du må ha tomme hus i tre uker, sier Jørgensen. Men skal du likevel desinfisere alt, kan SPF vurderes. Rådgiver Jon Midtbø opplyste at Gilde nå vil sette fokus på driftsregnskap i svinerådgivning. Rådgiverne er sendt på regnskapskurs.

– Dessuten skal Gilde gå i dialog med bondelaget for å se om ikke driftsregnskap og husdyrproduksjon kan bli et innslag på bondelagets årlige kurs for regnskapsførere, fortalte Midtbø.

FEIL PURKEFÔRING

Karin Røhne i Felleskjøpet pekte på at det ble brukt alt for lite spesialfôr til purker.

– Er det en sammenheng mellom utrangerte purker på grunn av brunstmangel, omløp eller beinproblemer og det fôret de får? spurte Røhne. Hun tok dessuten opp den store variasjon i fôrforbruk som finnes i svineproduksjonen. Men mange måler ikke fôrforbruket sitt, og vet ikke hvor på skalaen egen besetning ligger i forhold til tilvekst og ytelse.

– Det er der vi må starte, sier Røhne.