Mannefall i næringa

Mannefall i næringa

Avskallingen i svinenæringa går fort. I fjor sluttet vel sju prosent av produsentene med purker, og purketallet gikk ned med seks prosent.

For første gang i historien har vi under 50 000 avlspurker her i landet. I løpet av de siste ti åra er purketallet redusert med nesten 20 prosent. Det er tallene fra søknad om dyretallsstøtte som bekrefter at strukturendringen i næringa fortsatt holder høy fart. Ved siste nyttår var det bare drøyt 1000 svineprodusenter med avlspurker her i landet, og det er omtrent halvparten av antallet for ti år siden. Også slaktegrisprodusentene blir færre i antall. I fjor sluttet 1,6 prosent av dem, og vi har nå snaut 1200 spesialiserte slaktegrisprodusenter, omtrent 700 færre enn for ti år siden.

Men produksjonen av svinekjøtt har ikke gått ned av den grunn. Det blir produsert vesentlig mer kjøtt per mordyr enn for ti år siden. Dette skyldes at produsentene blir flinkere til å produsere, at de har flere dyr, og at de produserer på et stadig bedre dyremateriale. I sum gir dette sterk effektivitetsvekst. Vi produserte 129 000 tonn svinekjøtt i fjor på 38 prosent færre mordyr enn for ti år siden.

De produsentene som har sluttet i næringa kommer ikke tilbake, og de som blir igjen har flere dyr. Effektivitetsutviklingen er så sterk at dette ikke kan være noe argument for å øke konsesjonsgrensene. Fra statistikken over søknad om dyretallsstøtte kan vi dessuten lese at det er svært få svineprodusenter som stanger i taket når det gjelder konsesjonsgrensene. I denne utgaven av Svin kan du lese at det er grunn til å anta at cirka 22 prosent av produsentene med purker har produksjon opp til konsesjonsgrensa eller produserer med konsesjon. I volum utgjør dette cirka 40 prosent. For slaktegrisprodusentene er det noe flere, men også her er det bare 35 prosent av produsentene tilsvarende 65 prosent av volumet som produserer opp mot grensene.

Det er med andre ord fortsatt mye å gå på hvis det er behov for økt kjøttproduksjon med dagens rammebetingelser.