Mangler 200 satellittplasser

Svin nr. 8 – 2022

Det finnes i dag 11 purkeringer her i landet, og ni av dem har et tett samarbeid med Nortura. Purkeringene produserer hver sjette smågris i Norge. Enkelte purkeringer har imidlertid utfordringer med å få fylt opp med nok satellitter. Det er spesielt vanskelig å rekruttere nye satellitter der en må bygge helt nytt. 

Bankene sier nei, men dette gjelder også annen svineproduksjon. Økte byggekostnader har gjort det enda vanskeligere å få lånefinansiert nybygg til svineproduksjon. Men det er alltids noen som slutter.  

Forholdet satellitt og nav
Økonomien i en purkering er som regel organisert slik at navet får en tredjedel av inntektene, mens satellittene får to tredjedeler. Dette beregnes ut fra dekningsbidrag (Norsvins dekningsbidragskalkyle for smågrisproduksjon), der alle inntekter og variable kostnader skal med. Det betyr at kostnader til bygninger og arbeid ikke er med i kalkylen. Det kan være en utfordring. 

Vi får neppe flere purkeringer eller nav framover. Nortura vil ikke ta samme risiko nå som da de startet med purkeringer. De første 10 årene var det de som var økonomisk ansvarlig hvis et nav ikke fikk fylt opp med nok satellitter. I dag har navet selv dette hovedansvaret.

– Men vi er opptatt av at det er en god drift i de purkeringene vi har, sier Karin Røhne, leder for tilførsel og rådgivning i Nortura. De private slakteriene har trolig heller ingen planer om nye purkeringer. Nye satellitter vil det derimot alltid være behov for så lenge det finnes nav. Slik sett, og med prisene på nybygg som er i dag, bør kanskje nøkkelen på en tredjedel til navet og to tredjedeler til satellittene justeres noe? Eller eventuelt at faste kostnader må inn på en annen måte? 

Nye bygg til smågrisproduksjon i dag krever mer areal både i fødebinger og smågrisavdelingen enn for 20 år siden. Også når det gjelder arbeidskostnader har det skjedd noe siden purkeringene startet. I dag heter purka TN70. Den får mange flere grisunger enn før. Dermed er det trolig mer jobb ute hos satellittene i dag enn tidligere. Purkeleien justeres dessuten etter gjennomsnitts­tall for antall avvente smågris i hvert nav. Sam­tidig, med TN70 er jobben med purkene ute hos navene kanskje heller enklere.  

Karin Røhne er leder for tilførsler og rådgivning i Nortura og har ansvar for å følge opp Norturas purkeringer. Det gjelder også den økonomiske fordelingen mellom nav og satellitt. (Foto: Nortura) Hans Nummestad i Rakkestad er tillitsvalgt for satellittene, og mener at den økonomiske nøkkel for purkeringer er moden for revisjon.

Ny økonominøkkel?
– Jeg tror tiden er moden for å ta en grundig gjennomgang av den økonomiske fordelingen i purkeringer. Det enkleste er trolig fortsatt å bruke dekningsbidrag som standard, men å flytte brøken noe til fordel for satellitter, mener Hans Nummestad fra Rakkestad. 

Nummestad er tillitsvalgt for satellittene, og mener hovedargumentet for å gjøre en justering er nettopp økte byggekostnader, strøm og arbeidskostnader. Dette er ikke med i deknings­bidragskalkylen, men det belaster først og fremst satellittene. 

– Hvis en ikke foretar seg noe kan en få en langsom kvelning av purkeringene, tror ­Nummestad. Selv er bonden i Rakkestad (58) en av de som har sagt opp som satellitt. Det er to års oppsigelse, og fra 2024 driver ikke Nummestad lenger satellitt. 

– For min del er det helseutfordringer som gjør at jeg slutter, sier Nummestad. Men han ser mange fordeler ved å være satellitt, og angrer ikke på at han har vært det. 

– Du kommer til dekket bord med et svinemiljø rundt deg. Du spesialiserer deg og blir god på fødsler og oppdrett av smågris. Du vet at du får fylt opp puljene, og du får konsentrert grising og salg av smågrisen, sier Nummestad. For en som skal starte opp er det også klare likviditetsfordeler med å være satellitt. De trenger ikke å kjøpe purker. Og purkeleie betales etter at smågrisene er solgt. 

Ser på faste kostnader og arbeid
– Det er en kontinuerlig jobb å rekruttere nye satellitter. Vi har hele tiden generasjonsskifter og endringer i purkeringene akkurat som i næringen ellers. Men med dagens kostnadsbilde er det generelt vanskelig der det blir snakk om nybygg. Samtidig opplever vi at det er enklere å finansiere nybygg av en satellitt enn ren smågrisproduksjon, sier Karin Røhne. 

En forskjell fra tidligere er at i dag baseres rekrutteringen i større grad av produsenter som ønsker å produsere opp mot konsesjon, enten som ren smågris- eller som kombinertbesetning. Tidligere var motivasjon ofte å fortsette svineproduksjon en del år til uten å foreta store investeringer. Norturas sin rolle er å være en nøytral tredjepart for sine purkeringer. 

– Vi har en årlig gjennomgang av deknings­bidragskalkylen. Vi er i en prosess på det nå. Kalkylen bygger på dekningsbidrag i smågrisproduksjon. Vi har fått innspill på at vi også bør se på faste kostnader og arbeid. Vi skal gjøre en gjennomgang av det, opplyser Røhne. 

Stort arbeid hvert år

Frans E Kvam i Øyer (Ro Drift purkering) er tillitsvalgt for navveiere og enig i fordelene, men ser utfordringene noe annerledes. 

Kvam mener rekruttering av satellitter framover er avhengig av god smågrisøkonomi.

– Men jeg tror satellittproduksjon er en god inngang i næringa for du kommer inn i et fellesskap med andre produsenter som du kan dra veksel på. Alle naveierne er opptatt av at purkeleia skal ta opp i seg inntekter og kostnader på en riktig måte Vi legger ned et ikke ubetydelig arbeid i dette hvert år, også sammen med satellitter og Nortura som tredjepart, sier Kvam.

Mindre arbeidsbelastning

Når det gjelder arbeid rapporterer satellitter som har vært med en stund at arbeidsbelastningen er mindre med noe flere avvente griser, eller at de avvenner langt flere griser med samme arbeids­belastning. 

– Arealkravene i smågrisproduksjon er de samme som tidligere, men mange avvente griser og tung gris ved salg kan gi behov for mer plass til smågris om man har toppresultater, sier Kvam.

Kommer dårlig ut av avløserordningen

Satellitter, og særlig de som har mindre produksjon en konsesjonshus, kommer dårlig ut av avløserordningen. 

Hans Nummestad får 17 purker hver 8. uke, og har dermed 17 purker på gården til enhver tid. For dette får han i dag ca. 25 000 kr i årlig avløsertilskudd. Hvis han hadde fôret fram de drøyt 1300 smågrisene han selger, ville det uløst hele 68 000 kr i økt avløsertilskudd. 

– Jobben med å fôre fram grisene er klart mindre enn dagens jobb med purkene og smågrisen, men det ville altså utløst over to og en halv gang mer i avløsertilskudd, sier Nummestad. 

Nå er hovedutfordringer for satellittene ikke at slaktegrisprodusentene får for mye avløsertilskudd. Utfordringer er hvordan dette fordeles mellom nav og satellitt. Purkene er hos navet to tredjedel av tida, og da og de får 2/3 av tilskuddet mens satellitter har purkene 1/3 av tida og får 1/3 av tilskuddet. 

– Navene har purkene 2/3 av tida, men de har ikke 2/3 av arbeidet. For navene spiller dette heller ingen rolle da de stanger i taket for tilskudd. Satellittene derimot stanger ikke i taket. De har mye større andel av jobben enn 1/3 og kommer dårlig ut slik dette fordeles i dag, sier ­Nummestad. 

Dette kunne enkelt vært justert i jordbruksforhandlingene. De kunne for eksempel ganget satsen for satellitt med 2 eller helst 2,5 og redusert tilsvarende for nav. – Dette har vært oppe i jordbruksforhandlingene senest siste år, men så langt har ingenting skjedd, sier Nummestad