Mange mindre svineprodusenter slutter

Mange mindre svineprodusenter slutter

I 2011 sluttet hele 8,1 prosent av svineprodusentene som hadde purker, mens 7,6 prosent sluttet året før. I løpet av 10 år er antallet halvert. Antall avlspurker i Norge går svakt nedover, men hver enkelt av dem øker effektiviteten for hvert år.

Tallene fra søknad om dyretallstøtte pr 01.01.12 forteller i klar tekst at strukturendringen fortsetter ufortrødent videre, og de at siste årene var ekstra tøff for næringen. Mange av de mindre produsentene slutter, og landbrukspolitikken klarer ikke å utligne småskalaulempene. Likevel produseres det litt mer svinekjøtt enn hva det norske markedet klarer å omsette.

3 prosent mer effektive per år

Den gjennomsnittlige besetningstørrelsen er nå på 41,7 avlspurker, noe som tilsvarer ca 55 årspurker. For 10 år siden hadde besetningene et snitt på 23,9 avlspurker. Figur 1 viser 10 års utvikling i antall besetninger med avlspurker og gjennomsnittsbesetningens størrelse. Totalt antall avlspurker er svært stabilt, men har i løpet av 10 år gått ned med 5,6 prosent, – siste fem år 11,3 prosent ned. For 10 år siden ble det produsert106.000 tonn med svinekjøtt her i landet, mens det i fjor ble produsert 130.500 tonn. I dag produseres det altså hele 31 prosent mer svinekjøtt per mordyr enn for 10 år siden. Hovedårsaken finner vi i økt effektivitet, men også høyere slaktevekt spiller inn.

Økt spesialisering

I 2011 ble over 60 prosent av smågrisene solgt til spesialiserte slaktegrisprodusenter. For 10 år siden ble kun 48 prosent av smågrisene omsatt. Ved siste nyttår hadde vi 1333 spesialiserte slaktegrisprodusenter, noe som for første gang på lenge var en økning fra året før. Fra disse ble det i snitt slaktet 708 slaktegris. Strukturutviklingen hos svineprodusentene som kun leverer slaktegris vises i figur 2. Dagens struktur vises i figur 3. Det er her verdt å merke seg at produsentene som leverer over 700 slaktegris, i antall utgjør 27 prosent, mens de i volum utgjør hele 80 prosent. Disse leverte i snitt 1521 slaktegris. I den andre enden av skalaen finner vi at 27 prosent av slaktegrisprodusentene har under 100 slaktegris i året. Disse produserte kun 0,6 prosent av volumet og leverte i snitt 22 slaktegris. 

Vridning av produksjonen

Sees statistikken litt over tid ser vi klare trender når det gjelder utviklingen innenfor landets ulike regioner. Tabell 1 og 2 viser fem års utvikling per fylke for produsenter med purker og de med kun slaktegris. Vi ser klare tendenser til at purketallet går ned i fylkene rundt Oslofjorden. Vi ser også at fylkene som etablerte purkeringer for ca 10 år siden, og dermed klarte å opprettholde purketallet, nå opplever fall i produksjonen. Rogaland, som hadde en stor økning i purketall i den forrige femårsperioden har nå stabilisert seg. I Nord-Norge har vi nesten ikke igjen svineproduksjon i Troms og Finnmark, mens Nordland har ekspandert, spesielt på slaktegrissiden. Agderfylkene har, takket være et offensivt svinemiljø, klart å øke sitt volum betraktelig. Vi ser også at en del tunge grisefylker har fått en vesentlig økning i slaktegrisprodusenter opp mot konsesjonsgrensa. Dette gjelder spesielt Hedmark, Vestfold, Rogaland og Nord-Trøndelag.