Man er seg alltid sin egen bunnlinje nærmest!

Det stunder mot årsmøtetid i disse samvirkeorganisasjonene våre. Det betyr at valgkomiteer er i sving for fullt rundt om i det ganske land. Organisasjonenes viktigste arbeid, hevdes det jo med fynd og klem at valgkomiteenes arbeid er. Likevel har vi de siste årene sett stadige eksempler på at valgkomiteene har havnet i hardt vær når sittende styremedlemmer og styreledere skal evalueres, og av og til etterfølges av nye representanter. Alt for mange av valgene i samvirkeorganisasjonene våre har endt i situasjoner hvor dyktige tillitsvalgte sitter igjen med Svarteper, og åker ut av styre og stell under nederlagets fane, just presis mens de trodde de var på vei opp og fram i nye fremskutte verv! Det kan liksom noen ganger virke slik med valgkomiteene våre, at ting liksom ikke skjer over lang tid. Men når først ting skal skje, når de har fått ferten av et lederskifte, er de ikke til å stoppe! Da går begivenhetene sin gang uten at en tilsynelatende ser verken til høyre eller til venstre. Og så ender årsmøtevalget i et gedigent brak, med minst EN gedigen taper som resultat. Vær varsom-plakaten for valgkomiteer bør leses og studeres gang på gang for å unngå stadig nye overgrep.

I Norsvin har vi hatt en vedtektskomité i sving. Den har forberedt forslag til nye vedtekter for styret, som igjen fremmer forslag overfor årsmøtet nå. Hovedendringen i forslaget er at Norsvin går fra å være en forening til å bli et SA, det vil si et samvirkeforetak etter den nye samvirkeloven. Norsvin må tilpasse seg framtida og ta konsekvensene av at vi er i sterk vekst i den forretningsmessige dimensjonen!

I lys av denne forretningsmessige bevisstgjøringen må det velges kandidater til styret deretter! Styret i Norsvin utgjør jo brorparten av styret i Norsvin International, med en betydelig forretningsmessig og markedsmessig agenda. Dette gjør at valgkomiteen får et en enda tydeligere oppgave i å lete etter det ultimate styremedlem. Det vil si en aktiv og engasjert svineprodusent, gjerne et landbrukspolitisk engasjement, krydret med erfaring fra næringslivet, gjerne høstet før han eller hun slapp til på heimgården. Settes dette på toppen av kravspekken til nye styremedlemmer, betyr det nok at krav om representanter fra de riktige landsdeler og med de riktige kjønnsdeler må bli mer underordnet enn før i valgkomiteens vurderinger.

Et styre skal jo lede strategisk, utvikle og kontrollere bedriften det er satt til å styre. Så kan vi jo drodle litt om forskjellen på hvordan man setter sammen et styre i et AS kontra et SA. I et AS leter eieren gjerne fram til personer som innehar erfaring og kompetanse fra tilsvarende virksomhet som den bedriften de skal styre. Styremedlemmene har gjerne både lengre og tyngre erfaring fra AS- virksomhet ved at de selv har vært ansatt innen tilsvarende industri og salgsvirksomhet. Dette betyr at de kjenner spillets regler, og er sterke bidragsytere og rådgivere overfor administrasjonen direkte inn i strategiske og taktiske valg når det gjelder produksjon og salg.

I et SA, et samvirkeforetak, stort eller lite, velges styret blant andelseierne. Med all respekt for sundt bondevett og den unike vurderingsevne det å være en aktiv bonde og tillitsvalgt ofte fremmer; svært ofte kan man som eiervalgt styremedlem i et SA føle stor avmaktsfølelse og ubehagelig avhengighet av å måtte ha tillit til hva administrasjonen legger fram for styret av industristrategier, markedsstrategier, osv. Men man har ofte ikke nok kunnskap og erfaring til å stille de rette spørsmåla til de rette tider.

Jeg tror mange kjenner seg igjen i styresituasjoner hvor det er påtakelig stille når industristrategier og markedsstrategier drøftes, mens engasjementet når de store høyder når befriende saker direkte knytta til primærproduksjonen er på agendaen.

Målet må være å ha styrer som er komplette langs hele verdikjeden! Dette er svært viktig, for husk; en konsernsjef eller en administrerende direktør er seg alltid sin egen bunnlinje nærmest! Og den bunnlinja fremmer ikke alltid bondens egen bunnlinje!

190110Rot