– Man blir litt på tå hev

Bård Olav Leangen har opplevd to utbrudd av smittsom lunge- og brysthinnebetennelse det siste året. Nå har det ikke vært sykdomsproblemer på en stund, men han føler likevel ikke at situasjonen er helt under kontroll.

– Man blir litt på tå hev

Bård Olav Leangen driver kombinertproduksjon i Åsenfjorden i Levanger kommune. Han har 7-ukers puljedrift med 15 – 18 purker i puljen, og innkjøpsrekruttering fra en fast formeringsbesetning. Fjøset ble påbygd i 2004 – 2005 med to fullseksjonerte FS-avdelinger og én slaktegrisavdeling. I gammelfjøset ligger den andre slaktegrisavdelingen, og bedeknings- og drektighetsavdeling.

Bård Olav driver godt, og det avvennes 11 – 12 smågriser fra hvert kull. Avvenninga går greit, og det er lite sykdom i besetningen generelt. Han fôrer fram ca 100 smågriser til slakt, og resten selges til en fast slaktegrisbesetning.

Griser med dårlig matlyst

Det første tilfellet av denne sykdommen dukket opp i august 2008.

– Jeg var på ferie, og avløseren ringte fordi grisene i den gamle slaktegrisavdelingen ikke spiste opp fôret. Vi trodde dette kom av en feil ved fôret, og avventet situasjonen. Morgenen etter var én gris død, og jeg kontaktet veterinæren vår, Olav Haugen. Den tredje dagen var flere griser i den samme bingen døde, og da kjørte jeg to av de døde grisene til Veterinærinstituttet (VI) og en fôrprøve til Labnett, forteller Bård Olav.

Nå viste griser i flere binger symptomer som dårlig appetitt, de lå mye, noen kastet opp og flere hadde over 40 °C i kroppstemperatur. Hele avdelingen fikk behandling, og med det var utbruddet over.

– Vi fikk telefon fra VI samme dag, og grisene hadde veldig stygge lunger, sier Bård Olav. Grisene var rundt 80 kg da sykdommen slo til. Da grisene fra denne avdelinga ble slaktet, fikk 32 % anmerkning for lunge-, brysthinne- og hjertesekkbetennelse. Tidligere har besetningen hatt ca 2,5 % anmerkning for disse tilstandene, og gjennomsnittet for besetningene som leverer slakt til Nortura region nord er 4,4 %. Det endelige prøvesvaret fra VI viste smittsom lunge- og brysthinnebetennelse, forårsaket av bakterien Actinobacillus pleuropneumoniae (forkortet APP), serotype 8.

O jul med din glede

Utover høsten gikk det bra i slaktegrisavdelingene igjen.

– Like før jul oppdaget vi at grisene i den nye avdelingen spiste dårlig, og denne gangen var vi nok mer observante. Griser i flere binger hadde dårlig appetitt, feber og de lå mye, og på lille julaften og julaften ble hele avdelingen behandlet. Denne gangen mistet vi ingen griser, men vi syntes vi hørte hosting stadig vekk, og i romjula satte veterinæren i gang ny behandling. Vi måtte gjenta behandlingen på nyåret også, før vi syntes at grisene virket helt friske igjen, forteller Bård Olav.

Også denne gangen var det store slaktegriser som ble syke, og slaktetidspunktet måtte utsettes på grunn av behandlingen. Det ble tatt blodprøver ved slakting for undersøkelse for APP, og det ble påvist serotypene 6, 7, 8 og 10. Anslagsvis 70 % av grisene i dette innsettet hadde lunge-, brysthinne- og hjertesekkbetennelse ved slakting, men ingen av slaktene ble totalkassert.

Mulige årsaker og aktuelle tiltak

– Jeg kontaktet rådgivningstjenesten i Nortura i forbindelse med utbruddene, og i januar hadde vi en gjennomgang av fjøset for å forsøke å finne utløsende årsaker og forebyggende tiltak, forteller Bård Olav. Sykdommen har opptrådt i begge slaktegrisavdelingene. I den gamle er det litt lavt under taket, kanalventilasjon og innblåsningsvifte, mens i den nye er det god takhøyde, takventiler og undertrykksventilasjon. Undersøkelser med røyk viste god luftfordeling den aktuelle dagen, men en fullstendig gjennomgang av ventilasjonen er ikke gjennomført.

– I ettertid har jeg tenkt på at det var et strømbrudd i fjor sommer, et par uker før utbruddet. Da sto ventilasjonsanlegget stille en halvtimes tid, og det var varmt. I jula var det veldig kaldt, og da hadde jeg redusert ventilasjonen til et minimum, sier Bård Olav.

Slike forhold kan kanskje være nok til å utløse sykdommen. Etter besetningsgjennomgangen i vinter er dyrebelegget redusert med én gris per binge. Videre er det aktuelt å sette inn tilleggsvarme i avdelingene til vinteren. Da kan man kjøre ventilasjonsanlegget nokså mye selv om det er kaldt, og dermed unngå at det blir fuktig og tung luft hos grisene.

Ubesvarte spørsmål

– Det har ikke vært tegn til sykdom i det siste. I mars var det et tilfelle med litt dårlig appetitt, slapphet og noe feber hos store slaktegriser, men disse symptomene forsvant uten behandling, og det ble ikke registrert anmerkninger ved slakting heller. Jeg føler ikke at vi har helt kontroll over dette, og man blir litt på tå hev etter slike sykdomsutbrudd, sier Bård Olav.

I slaktegrisbesetningen som kjøper smågriser fra Leangen har det ikke vært problemer med smittsom lunge- og brysthinnebetennelse. Dette kan det være vanskelig å forklare, siden grisene jo må transporteres dit og det i seg selv er en vesentlig stressfaktor som kan utløse sykdom. Veterinær Oddbjørn Kjelvik i Nortura fulgte besetningen tett i perioden etter utbruddet. Han vurderer situasjonen slik;

– Man kan lure på hvorfor sykdommen slår til i en veldrevet besetning hos griser som fôres fram «hjemme». I disse tilfellene er det nærliggende å tro at det var de ekstreme klimatiske forholdene som var det som skulle til for å utløse sykdom. Før det første utbruddet var det varmt, viftene sto stille en periode, og det var store griser i fjøset. Før det andre utbruddet var det kaldt, ventilasjonen var nedjustert, og det var store griser i fjøset. Disse forholdene kan bidra til at balansen mellom smittestoff og immunforsvar tipper feil vei. Samtidig er det klart at det er mye vi ikke vet om utløsende årsaker for smittsom lunge- og brysthinnebetennelse, sier Kjelvik.