Publisert: 25.02.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Målprisen på svinekjøtt ned

Redusert målpris på svinekjøtt kombinert med andre produksjonsdempende tiltak synes uunngåelig. I øyeblikket er engrosprisen et par kroner under målprisen, men den må trolig ytterligere ned. Økonomien må kjøles ned for å redusere investeringslysta.


Målprisen på svinekjøtt ned

Redusert målpris på svinekjøtt kombinert med andre produksjonsdempende tiltak synes uunngåelig. I øyeblikket er engrosprisen et par kroner under målprisen, men den må trolig ytterligere ned. Økonomien må kjøles ned for å redusere investeringslysta.

 

Mange trakk nok denne konklusjonen etter møtet som Norsvin arrangerte om markedssituasjonen for svinekjøtt på Olrud ved Hamar den 31. oktober. Hvordan produksjonen skal dempes, ble det imidlertid ikke trukket noen entydig konklusjon om. Forslagene var mange, men de fleste var varianter av forslag som også tidligere har vært diskutert. Fra markedsregulators side ble det imidlertid sterkt understreket at det er en belastning å holde engrosprisen langt under målprisen, og samtidig regulere svinekjøtt løpende over lang tid.

 

STERK FRUSTRASJON

Møtelederen, administrerende direktør Harald Gjein i Norsvin, karakteriserte den situasjonen svineprodusentene nå står oppe i som alvorlig.

– Jeg registrerer veldig sterk frustrasjon blant våre medlemmer. Mange føler handlingslammelse. Fra purkeringene har det kommet positive utspill om frivillig reduksjon. Min appell i dagens situasjon er at alle må ta del i de tiltak som settes i verk for å redusere overskuddet. Det er viktig å beholde markedsreguleringsordningene. Det krever at vi bruker dem fornuftig og slutter helhjertet opp om dem. Oljeproduserende land bruker OPEC som sitt instrument når det blir problemer i markedet. Vi har vårt omsetningslovverk for kjøtt, sa Gjein.

 

KONFLIKTFYLTE ROLLER

Direktør Trygve Brandrud i Norsk Kjøtt Totalmarked, kjøttsamvirkets instrument for markedsregulering, innledet med en grundig gjennomgang av nettopp dette systemet. Han var glad for at det ble debatt i dagens situasjon, hvor prisene både har blitt satt opp og ned samtidig. Rollene som markedsaktør og markedsregulator kan måtte spilles forskjellig, og dette kan oppleves konfliktfylt.

– Det som skjer nå, gjennom det brevet som Gilde Norsk Kjøtt har sendt til jordbrukets forhandlingsutvalg, er at ballen spilles tilbake til de aktørene som håndterer avtalen mellom bøndene og samfunnet. Her tar vi opp spørsmål som har med rammevilkår, struktur, pris og andre grunnleggende forhold å gjøre, sa Brandrud.

 

IKKE RINGENES SKYLD

Etter liberaliseringen av konsesjonsregelverket i svineproduksjonen steg purketallet med åtte prosent på kort tid. Vi føler ennå etterdønningene av disse politikerdrevne endringene, sa Brandrud. Han gikk sterkt i rette med de som mener at det er purkeringene som har skylda for overproduksjonen.

– Vi har 13 ringer som har cirka 11 prosent av produksjonen. De står for om lag 20 prosent av produksjonsøkningen fra 2003–2005. Noen fylker har prosentvis større økning, mens to fylker med én ny purkering i hver, Akershus og Møre og Romsdal, for eksempel ikke har hatt noen produksjonsøkning i det hele tatt. Rogaland har alene, uten ny ring, stått for 47 prosent av produksjonsøkningen. Rogaland har også stått for 25–40 prosent av økningen i seminsalget. Derfor blir det galt å peke på purkeringer som forklaring på veksten alene, sa Brandrud.

 

LØPET KJØRT FOR 2007

Prognosen som viser vel 11 000 tonn svinekjøtt for mye til neste år, vel å merke ved fullt målprisuttak og uten reguleringstiltak, er vel kjent. Løpet for 2007 er på mange måter kjørt. Den produksjonen som er beregnet vil komme når det gjelder antall griser. Brandrud antydet et prisnivå som ligger to kroner under målpris. Vi kommer ikke ut av krisa ved å snakke om vekst i utbetalingsprisen. Slaktevektene skal heller ikke ned, men snarere opp. På den andre siden vil det også i 2007 være produsenter som kaster inn håndkleet for godt. Sett i forhold til overproduksjonen er det altså faktorer som går den riktige veien. Men hvor mange nye kommer til?

 

BETALER AV EGEN PUNG

Den andre hovedinnlederen på møtet, eier og leder Thor Martin Furuseth i Furuseth AS på Dal ved Eidsvoll, leder en slakte- og skjærebedrift med 130 ansatte som i år omsetter for om lag en halv milliard kroner. Den slakter i år 90 000 griser, som kommer fra en omkrets av 200 kilometer i radius fra slakteriet.

– Markedsregulator har ansvaret for markedet. Derfor gis det tilskudd til bygg og anlegg, og Gilde får omsetningsmidler til drift. Bedrifter som vår må sjøl ta ansvar for balansen mellom tilførsler og salg. Vi må betale lagring og ubalanse av egen pung. Vi ønsker ikke dobbelt mottaksplikt. Vi vil konkurrere på priser og vekter, og vi må selge det vi kjøper inn. Men også vi har tatt vår del av ansvaret ved å oppfylle vår kvote av lettgrisslaktinga og vel så det, sa Furuseth.

 

KONKURRANSEN UTSATTE KRISEFØLELSEN

Norsvins styreleder Kristin Ianssen erkjente at flere slakterier har bidratt på en del tiltak. Men prisene går opp og ned, og hva skal produsentene tro? Er det krise eller optimisme?

– Slikt påvirker holdningene ute. Vi merker det godt på prisen alle sammen nå, men den tøffe konkurransen mellom slakteriene har utsatt krisefølelsen litt, sa Ianssen.

Hun understreket betydningen av markedsreguleringen, og kommenterte Norsvins plass i dette bildet ved å vise til at Norsvin ikke rår over virkemidler i markedsreguleringen.

– Norsvin har aldri vært markedsregulator. Men vi har nå valgt en strategi hvor vi kommer med innspill, deltar på møter, kommer med informasjon og viker som en pådriver og brobygger. Vi velger dialog framfor konfrontasjon. Det er resultatene som teller til slutt. Tiltak må settes inn på kort og lang sikt. På lengre sikt ser vi for oss redusert målpris kombinert med økt dyretallsstøtte til de 30 første purkene. Økonomien må kjøles ned for å dempe investeringslysten. Vi er opptatt av den norske grisen over hele landet, og jeg er spent på signalene fra avtalepartene, sa Ianssen.