Målpris og utbetalingspris

Målpris og utbetalingspris

På nytt diskuteres det om målprisen må reduseres for å komme ned på «riktig nivå». Men svinenæringa er en svært politisk produksjon, og endringer må derfor sees opp mot hvordan og hvor vi ønsker morgendagens produksjon.

Svært mange svineprodusenter har vanskelig for å forholde seg til hva målpris er. Målprispunktet for gris er etter at den er slaktet og kløvd, – altså på engrosleddet. Målprisen er avtalt i jordbruksoppgjøret, og er den maksimalpris som kan tas ut i avtaleåret. Dersom engrosprisen ligger over målprisen i en bestemt periode, vil dette utløse import.

MÅLPRIS KONTRA UTBETALINGSPRIS

For øyeblikket er målprisen kr 26,22 per kg. Engrosprisen ligger for øyeblikket (uke 36) kr 0,96 under dette nivå. Det er imidlertid stor avstand fra målpris og hva bonden får utbetalt for sin gris. For øyeblikket er Norsk Kjøtts notering til bonde kr 17,06 for en gris med rett slaktevekt og 55% kjøtt. Det gis imidlertid en rekke pristillegg avhengig av type gris, kvalitet, levert antall og slakteriets prispolitikk. Det er grunn til å anta at gjennomsnittlig utbetalingspris for øyeblikket ligger på snaut 19 kroner per kg. Det er dette beløpet bonden forholder seg til, og ikke målprisen.

Avstanden mellom målpris og utbetalingspris kan settes opp som i tabellen under:

Målpris 2006/07              

kr 26,22

÷ underpris pga markedssituasjonen, pt

kr 0,96

÷ trukket omsetningsavgift, pt              

kr 2,70

÷ slakteriets kostnader ved inntransport

?

+ slakteriets oppnådde verdi av biprodukter

?

÷ slakteriets kostnader ved slakting

?

÷ slakteriets fortjenestemarin

   (inkl etterbet., tillegg med mer)         

?

÷ andel av slakterienes rådgivning med mer

?

= Pris til bonde                                                                                                 

ca. kr 19,00

For å komplisere bildet ytterligere, betales det i dag 30 øre/kg i kjøttkontrollavgift, 48 øre i mattilsyns/TSE-avgift og 11 øre i forskningsavgift. Disse beløpene legges på engros-prisen og skal i utgangspunktet betales indirekte av forbruker.

Avstanden mellom avtalepris og utbetalingspris er altså svært avhengig av markedssituasjonen. Den er også avhengig av kostnadsveksten i leddene mellom fjøsdøra og engrosleddet. Siste året opplevde vi at slakteriene reduserte sine slaktemarginer, mens tidligere år har kostnadsveksten i disse leddene vært større enn oppnådd effektiviseringsgevinst.

NORSVINS ØNSKE OM UENDRET MÅLPRIS

Norsvin har måttet leve med til dels sterk kritikk fra både bondelaget og slakteriaktørene for at vi ikke har ønsket nedgang i målpris etter at konsesjonsgrensa ble hevet. Spesielt før jordbruksforhandlingene våren 2005 var temaet hett. Norsvin og grasrota blant svineprodusentene var med på å påvirke bondelaget til å gå inn for uendret målpris. Bondelagsformannen sier i dag at Norges Bondelag burde lyttet til rådene fra Gilde Norsk Kjøtt, som ønsket en nedgang i målpris i 2005. Argumentene er at en nedgang i målpris på det tidspunktet ville gitt et signal til svineprodusentene. Norsvin har imidlertid hele tiden hevdet at bøndene ser på utbetalingsprisen, og ikke har noe forhold til målprisen.

Norsvins argumenter i 2005 var usikkerheten i forhold til WTO-forhandlingene og det faktum at kostnadene mellom fjøsdøra og engrosleddet hadde økt svært mye årene før. I etterkant av dette har konkurransesituasjonen ført til at slakteriene har redusert sine marginer. Fra og med 2005 økte GNK pristillegget med 221 øre per kg + etterbetalt 85 øre både i 2005 0g 2006.

NEDGANG I MÅLPRIS OG ANDRE TILTAK

GNK har gått ut med at de vurderer å henvende seg til avtalepartene for å komme seg ut av den vanskelige markedssituasjonen. De ønsker å diskutere en eventuell pakkeløsning som bl.a også vil inneholde en relativ sterk nedgang i målprisen. Fra Norsvins ståsted er det viktig at en reduksjon i målpris kommer på riktig nivå, og at en reduksjon sees i sammenheng med andre politiske virkemidler (strukturtilskudd, for eksempel til de 30 første purkene). For sterk reduksjon i målpris vil også kunne bety store konsekvenser for de som nylig har investert. Dagens marginer innenfor slakting av gris kan heller ikke fortsette i det uendelige.

På grunn av konkurransesituasjonen mellom slakteriene er marginene kunstig lave, noe som tilsier at dette på sikt vil føre til lavere utbetalingspriser (større forskjell mellom målpris og utbetalingspris).