– Målet er å komme ned mot 2,4

Det er små marginer i slaktegrisproduksjonen. Redusert fôrforbuk, rimelig fôring og god helse er nøkkelstikkord om dekningsbidraget skal styrkes. Morten Børke legger nå om drifta i håp om lavere arbeids- og fôrforbruk.

– Målet er å komme ned mot 2,4

– Ja, jeg er ikke fornøyd med utviklinga i fôrforbruket. Jeg synes jeg har gjort mange tiltak for å optimalisere drifta, og helsetilstanden er god. Men jeg har slitt for å greie å redusere fôrforbruket de siste åra. Jeg føler ikke at jeg har sett mye til den beregnete årlige avlsframgangen. I fjor viste produksjonsrapporten 2,6 fôrenheter gris (FeG) per kilo tilvekst på årsbasis. Det er jeg ikke fornøyd med. Målet er å komme ned mot 2,4. Derfor tar vi nå nye grep i håp om å komme ned i fôrforbruk og opp i kjøttprosent. Så får vi se om det hjelper, sier Morten Børke.

VIL BLI BEDRE

Han driver slaktegrisproduksjon på Dalfarmen gård i Vang i Hamar kommune, og det har slett ikke gått så verst. Han har vært innenfor innersirkelen i ROSanalysen, og dermed hørt hjemme blant de 25 prosent beste slaktegrisprodusentene i kjøttsamvirket. Men nå ligger han så vidt utenfor sirkelen, blant annet fordi kjøttprosenten ikke har vært god nok.

Børke driver nå sjuende driftsåret i grisehuset som sto ferdig i 1998. Da ble tre fjerdedeler av slaktegrishuset bygd helt nytt i forlengelsen av den eksisterende låven. Den resterende fjerdedelen, som ligger i det gamle fjøset, ble også ombygd og knyttet sammen med nybygget. Børke var tidlig ute med seksjonering av slaktegrishuset, som har fire atskilte avdelinger.

Huset ble bygd etter datidens konsesjonsgrense på 1400 slaktegrisenheter.

SEKSJONERTE SLAKTEGRISROM

Det er altså fire like seksjoner á 120 griser i huset, pluss en atskilt sjukeavdeling med flere plasser som ofte står tomme. Det eneste som skiller avdelingene er at to av dem har gjødselrenne mot drivgangen, og de to andre mot veggen.

– Ingen kunne fortelle hva som var lurest da huset ble bygd, og den dag i dag er jeg fortsatt ikke sikker på hva som er best. Begge løsninger har sine fordeler og ulemper, sier Morten.

Innredningen er lagd av støpte bingeskiller. Det er helt tett i bunnen av bingene, men på toppen av bingeveggene er det rørgitter. Dermed er det lett å se inn i bingene gjennom vinduene i drivgangen. Bingeveggene fungerer også godt med tanke på ventilasjon og luftskifte. Det er plass til 10 griser i bingene, og det er 12 binger i hver seksjon. Huset har vanlig undertrykksventilasjon, med ekstra vifte på ytterveggen for varme sommerdager. Huset har lang tverrtro og våtfôring, og det fôres med myse i tillegg til kraftfôr og vann. Det brukes ikke miljøfôr.

KNYTTET UTHUS SAMMEN

– Vi var bundet av bredden på 15 meter i den gamle låven. Av estetiske grunner ønsket vi å bygge videre i forlengelsen av den gamle låven. På den måten fikk vi også ekstra plass til birom m.m. i begge ender av det nye huset, som dermed knytter sammen den gamle låven og den andre driftsbygningen som sto i vinkel til denne. Men med disse føringene var det ikke helt enkelt å velge innredningsløsninger. Jeg er imidlertid godt fornøyd med hvordan huset har vist seg å fungere, sier Morten Børke.

ALT INN, ALT UT

Fram til i høst fikk Børke alle smågrisene fra én og samme leverandør, en nabo som er smågrisprodusent med tre ukers puljedrift. Morten lagde seg en egen henger, og kjørte sjøl smågriser hjem til Dalfarmen for oppfôring. Han fikk samme aldersgruppe i hvert av de fire rommene, men huset sett under ett fikk dermed en form for kontinuerlig produksjon med fire ulike aldersgrupper. Det ble levering og vasking omtrent hver uke.

– Jeg ønsker å legge om til mer rasjonell drift med mulighet for å legge om til fasefôring. I praksis var det vanskelig slik jeg drev før. Nå har jeg begynt å ta smågris fra en purkering (Næra i Ringsaker), og dermed får jeg all smågrisen på en gang. Jeg har levert noen allerede, og jeg ser at kjøttprosenten nå synes å ligge nærmere 58 enn 57. Det blir spennende å se om dette holder seg. Satellitten skal levere smågris hit hver 15. uke. Det vil gjøre det atskillig lettere å planlegge både drift og fritid. Den 27. desember kommer det for første gang 480 griser samtidig. Da er vi ordentlig i gang, og jeg har såpass gode registreringer at jeg skal greie å korrigere brukbart for overgangsfasen med tanke på InGris-registreringene. Det blir spennende å se om fôrforbruket og kjøttprosenten utvikler seg i den retninger vi håper. Jeg føler at produksjonen stagnerte slik den var. Det er en tankevekker at tilveksten ikke har forbedret seg, i og med at fôrforbruket hare økt per kilo kjøtt, sier Morten Børke.

FÔRINGA

Da produksjonen startet i det nye huset var imidlertid fôrforbruket bedre, faktisk ned mot 2,4–2,45 feG per kilo tilvekst. Men da fikk de fôr fra ei lokal bygdemølle som nå har avviklet produksjonen.

– Den store nedturen kom egentlig for tre år siden da vi skiftet fôrleverandør parallelt med at Edelgriskonseptet kom. Da falt resultatet merkbart, og vi hadde en periode et fôrforbruk på 2,75 og stundom høyere. Men det ble bedre resultater da mysekomplettene ble oppgradert. Slik har det i hvert fall fungert her, sier Børke.

Første året brukte de kun kraftfôr og vatn. Så skiftet de ut 25 prosent av kraftfôret med myse, en resept som de har brukt helt fram til i sommer. I starten ble det brukt Tolga-myse (surmyse etter kaseinproduksjon), men nå kommer den fra Alvdal (søtmyse etter osteproduksjon). Som fôr er denne mysa likeverdig, men den har litt ulik pH, sier Børke.

BEDRE MYSEKOMPLETT

Nå har Felleskjøpet kommet med nye blandinger som er tilpasset mysefôringa, blant annet etter påtrykk fra produsenter som bruker det. Det foreligger nå tre mysekomplettblandinger som forutsetter ulikt innslag av myse. Komplett 1, vanlig mysekomplett og Komplett 2 med litt mindre energi.

– Hos meg har det vært slik at de små grisene har blitt underfôra, mens de store har fått for mye, ikke i form av for mange fôrenheter, men i form av for høyt energiinnhold. Jeg har også brukt Kvikk i tillegg for å få litt fart på de små. Myseinnslaget vil variere fra 20 til 30 prosent, men jeg regner med å få litt dyrere startfôr og litt rimeligere sluttfôr etter det nye fôringsregimet. Og det er jo på slutten de eter mest. Om vi totalt sett tjener på dette gjenstår å se. En må jo også ta med i betraktningen hvor lang tid framfôringa tar, sier Børke.

KVALITETSSIKRING

Han har gjort mye for å kvalitetssikre fôret. Det er montert ozonanlegg i blandetanken, omrører i mysetanken, og tilsatt ekstra syre i mysa sjøl om det skal være gjort av leverandøren. Fordelen med det gamle fôringsregimet var at en raskt oppdaget avvik fordi leveransene ble så tette.

– Det er veldig små marginer i slaktegrisproduksjonen. Du skal ikke gjøre mye galt før tusenlappene flagrer, sier Morten Børke. Og han har sett en del gards- og driftsregnskap i sin tid etter 25 års arbeid som regnskapsfører i landbruket. I vinter har han imidlertid tatt seg permisjon et år. Og den tida skal brukes til to ting; å følge opp skolebarn og familie bedre, men også til å styrke inntjeningen i grisehuset!