Publisert: 29.01.2010 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Mais til føde – mais til ”fuel”?

 


Mais til føde – mais til ”fuel”?

 

 «Renewable Fuels Association» er navnet på interesseorganisasjonen som kjemper maisdestillerienes sak blant lobbyistene i Washington. I uken før presidentinnsettelsen sendte de et brev til Kongressen.

 

Kongressen mottok også et brev fra den mektige fellesorganisasjonen til de amerikanske kjøttprodusenter og kjøttindustrien, American Meat Institute (AMI).Bak dette brevet sto også 11 andre matvarelobbyer, inkludert organisasjonene til kyllingprodusentene, griseprodusentene og kalkunprodusentene.

 

Innledningsvis var begge brevene nesten likelydende. Begge ba Kongressen bevilge penger til utvikling og etablering av annen generasjons bioenergi. Og her stoppet enigheten. AMI hadde nemlig hengt på en hale. De anbefalte at pengene skulle bevilges til utvikling av en bioenergi «som ikke skjer på bekostning av matvareproduksjonen».

 

Da «den globale matvarekrisen» var et faktum, og kornprisene hadde nådd høyder ingen før hadde sett, hadde kloke hoder i internasjonalt jordbruk en tredelt forklaring på fenomenet:

1. Uår og feilslått kornhøst på både den søndre og nordre halvkule skapte global kornmangel.

2. Raskt fremvoksende økonomier med Kina og India i spissen fremkalte et formidabelt nytt behov for korn/mais/ ris til både mat og fôr i en voksende kjøttindustri.

3. USAs sterke subsidiering av destillasjon av mais til drivstoff drev prisene på fôr i været, og var i ferd med å ta livet av den kraftfôrintensive delen av kjøttproduksjonen i USA.

 

En del internasjonale landbruksøkonomer har nå erklært «den globale matvarekrisen » som opphevet. Uåret er overstått. Prisnivået er normalisert. Etterspørselspresset fra Kina og India vil nok vise en liten, men stabil vekst, og da en vekst som markedene vil forutse.

 

Det som dermed gjenstår er USAs ambisjoner om å bli mer energiuavhengige. Kort sagt: Oljeimporten skal ned. USA skal bli mer selvforsynt. Dyrking av energivekster på USAs store vidder er den opplagte løsningen.

 

Her hjemme ville vi vel ha sagt at mye hadde vært oppnådd i USA om man bare hevet bensinprisen fra drøye tre kroner literen til tretten kroner literen, og i tillegg introduserte nybilavgifter som gjorde det interessant å bytte ut gårsdagens femliters bensinmotorer med moderne toliters dieselmotorer.

 

Men verken bilavgifter eller bensinavgifter inngår i Washingtons verktøykasse. Ingen delstat i USA vil vel noen gang gi fra seg sin enerett til slike beskatningsformer og overlate denne muligheten til den føderale regjering. Dermed gir man presidenten ansvaret for å gjøre USA mer energiuavhengig, uten samtidig å gi presidenten de finansieringsmuligheter som ligger i en offensiv og målrettet avgiftspolitikk.

 

For USA vil det i overskuelig framtid være billigere å importere råolje enn å dyrke og destillere egne energivekster til drivstoff. Det er derfor alle innser at man må ha føderale subsidier til virksomheten. Men kjøttprodusentene vil ikke at det skal gå på deres bekostning. Det er ikke så underlig.

 

Effektene av biodrivstoffet i USA har i de siste uker vært godt synlige i den kraftfôrkrevende del av kjøttindustrien. Pilgrim’s Pride, som er verdens største spesialiserte kyllingprodusent, er satt under konkursrettens administrasjon etter å ha bokført et årsunderskudd på nær en milliard dollar.

 

Verdens største kjøttprodusent alle dyreslag sammenlagt, Tyson, foretok tidlig i januar en hastig utskiftning av konsernsjefen. Tyson er nest størst i USA på fjørfe. Og som ny konsernsjef tilsatte man en tidligere, nå pensjonert toppsjef. Hans uttalte oppgave er å få orden på fjørfevirksomheten.

 

Hos verdens største svinekjøttprodusent, Smithfield, er det ikke snakk om noe sjefsskifte. Til gjengjeld har kredittvurderingsbyråene foretatt en kraftig nedgradering av kredittverdigheten.

 

Dette er en dramatisk situasjon i amerikansk landbruksindustri. Det er god grunn til å regne med at de siste ukers hendelser vil veie tungt, når Kongressen skal bevilge penger til annen generasjons bioenergi. Nå vet man at det står et valg mellom mais til føde eller mais til «fuel».