Magert og lite framtidsrettet

Sett fra svinenæringens side kan en si at både kravet, tilbudet og resultatet karakteriseres  av at en ser mer i bakspeilet enn framover.

En skal riktignok være fornøyd med at kraftfôrprisen ikke økte mer enn den gjorde. Men for vår næring ligger det ikke et eneste spor av vilje til å se mulig­hetene innen økt bærekraft og klimautfordringene som landbruket står overfor. En kan derfor være fristet til å spørre om svinenæringa i det hele tatt inngår i norsk landbruk og norske myndigheters satsing og realisering av sine mål om økt bærekraft og mindre klimaavtrykk.

Å neglisjere den største kjøttproduserende næringen som benytter nærmere 80 prosent  norskproduserte fôrressurser, og som har potensiale til å øke dette, er i beste fall svært beklagelig, og i verste fall et stort feiltrinn. Selv om CO2-utslippet fra norsk svineproduksjon ligger forholdsvis lavt, er det potensiale til å redusere dette ytterligere. Ved at ca. 80 prosent av CO2-utslippet fra svineproduk­sjonen kommer fra fôrproduksjonen, betyr det at et redusert fôrforbruk vil være det tiltaket som vil gi størst effekt.

Selv om vi har en fôreffektiv gris så er det fremdeles muligheter til forbedring gjennom både avl og ikke minst gjennom bedre svinehelse. Det viktigste tiltaket som vil størst effekt i forhold til økt bærekraft og lavere CO2-utslipp er overgang til SPF. Et bidrag til å realisere Norsvins visjon om SPF gjennom midler til å støtte svineprodusenter med investeringsmidler over jordbruksavtalen ville vært et svært viktig signal om grisens betydning for økt bærekraft og redusert klima­avtrykk. Det var derfor Norsvins styre og tillitsvalgte ba om at dette måtte få prioritert i sitt innspill til årets forhandlinger. Dessverre var det ingen av partene som ville prioritere dette.

Flotte resultater
I skuffelsen etter årets jordbruksforhandlinger er det derfor ekstra hyggelig å ­studere Ingris- resultatene fra årsstatistikken 2018. Statistikken viser en fortsatt effektivitetsutvikling på de aller fleste egenskaper og produksjonsområder. ­Spesielt gledelig er det å registrere den flotte utviklingen en ser for slaktegris. Statistikken viser også at det er et stort potensiale å fylle når en ser de store ­forskjellene det er mellom gjennomsnittet og den beste tredjedelen.

Jeg vil benytte anledningen til å gratulere årets beste besetninger innen de ulike produksjonsformene. Det er imponerende resultater disse kan vise til. Det viser hvilket genetisk potensiale som ligger i den norske grisen, og hva god dyrehelse, god dyrevelferd, godt stell og riktig fôring kan bidra til. Det er også interessant å registrere at alle de ti slaktegrisbesetningene som ligger i Ingris-toppen har SPF-produksjon.