Publisert: 07.04.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Magehelse, mykotoksiner og produktivitet

Vi vil anbefale et fast overvåkningsprogram for å overvåke innholdet av toksiner i fôret til høytytende griser. Vår erfaring er at de internasjonale og norske grenseverdiene for toksiner er for høye. 


Magehelse, mykotoksiner og produktivitet

Vi vil anbefale et fast overvåkningsprogram for å overvåke innholdet av toksiner i fôret til høytytende griser. Vår erfaring er at de internasjonale og norske grenseverdiene for toksiner er for høye. 

Artikkelforfatteren er dansk, ansatt i Ø-Vet i Næstved, men har praksiserfaring fra norske svinebesetninger.

MagesårMagehelse hos griser og purker er et viktig område, siden all ernæring til purker og griser passerer magesekken. Magen forbehandler fôret og gjør det klart til fordøyelse og opptak av næringsstoffer i tarmkanalen. Hvis magesunnheten er dårlig, vil det typisk være nedsatt fordøyelse. Hvis magesunnheten er svært dårlig, så er det risiko for betydelig nedsatt produktivitet og/eller dyrets død.

Magesår hos smågriser og purker er et velkjent fenomen internasjonalt, og med de erfaringene vi har gjort oss i Norge gjennom årene så ser vi at dette er aktuell problematikk også her.

Vi har etterhvert lagd tallrike slakteriundersøkelser, og det finnes nesten aldri besetninger som er helt frie for magesår. Magesår inndeles normalt i grader fra 0 til 10. Opp til grad 5 er det snakk om erosjon i den hvite delen av magen, mens det fra grad 6 til 10 er snakk om sår eller arr i større eller mindre grad. Ved grad 9 og 10 er det også en forsnevring av spiserørsåpningen fra normalt omkring 40-50 mm. åpning og helt ned til 2-10 millimeter.

Ut i fra det som er skrevet ovenfor gir det seg selv at magesår kan være en alvorlig lidelse som påvirker dyrets produktivitet i betydelig grad. Det er mange faktorer som påvirker magehelsen.

En av de aller viktigste er fôrets struktur og sammensetning. I mange undersøkelser er det påvist at pelletert fôr øker risikoen for magesår.

Generelt er det slik at avlsdyr bør fôres helt eller delvis med mjølfôr for å forebygge magesår. Hvis det brukes pelletert fôr, bør det kombineres med ikke-varmebehandlete råvarer for eksempel fôrmidler med høyt fiberinnhold, malt bygg, eller andre strukturrike fôrmidler som ikke varmebehandles. Slik kan magesår forebygges.

Men det er også andre faktorer som påvirker frekvensen av magesår, for eksempel oppstalling, belegningsgrad og virussykdommer som cirkovirus og influensa, Når vi snakker om avlsdyr er det derfor viktig at dyra holdes immunisert overfor spesielt disse nevnte virussykdommene, slik at de ikke medvirker til magesår. 

For smågriser- og slaktegrisers del kan også andre sykdommer spille inn, hvis de gjør dyra svært syke og dermed nedsetter fôropptaket i en kortere eller lengre periode. Nedsatt fôropptak gir økt syrekonsentrasjon mot den hvite delen av magen, og øker dermed risikoen for magesår.

MykotoksinerMykotoksiner, spesielt i korn, er et kjent problem over hele verden. Også i Norge har denne faktoren betydning, men betydningen av den er omdiskutert. Men det vi vet med sikkerhet er at mykotoksiner kan forårsake svært alvorlige problemer i både purke-, smågris- og slaktegrisproduksjonen.

Mykotoksiner deles generelt opp i to grupper, nemlig jordtoksiner (marktoksiner) og lagertoksiner. Enkelte toksiner kan være tilstede i begge grupper. 

Generelt virker alle toksiner vevsirriterende og nedbrytende, og hemmer derfor dyras produktivitet. Det er fastsatt internasjonale og norske grenseverdier for mange toksiner. Vår erfaring er at disse grenseverdiene er satt altfor høyt i forhold til å opprettholde sunne dyr med høy produktivitet. En bør derfor jevnlig få undersøkt hvor stort toksininnhold det er i fôret en bruker. Toksinundersøkelser er ikke spesielt dyre. Det er derfor ganske lett å sette opp et program for å kontrollere toksinnivåene.

Hvis det er problemer med forholdsvis høyt toksininnhold i fôret, kan du oppleve problemer som økt grisingsfeber, hard og klumpete avføring, at purkene ligger der og tygger på ingenting, nedsatt melkeytelse og reproduksjonsproblemer. Mange av disse problemene har kunnet relateres til fôrgifter, også i Norge. Derfor bør fôrgifter tas på alvor, og en bør ha et fast  overvåkningsprogram for dem slik at en i størst mulig grad unngår problemer.