Må være krisetiltak

Må være krisetiltak

Tanken om purkeslakting er ikke død. Også på møtet i Ringsaker ble det tatt til orde for regulering ved å kjøpe ut produksjonskapasitet i form av purker.

Markedsrgeulatorens representant svarte at det stilles visse krav for å få tiltak godkjent i Omsetningsrådet. For det første må tiltak være kortsiktige. De skal dempe de negative virkningene i en kortsiktig og nærmest krisepreget situasjon. Prisen må allerede være satt tydelig ned hvis en skal få godkjent tiltak som utløser bruk av midler fra omsetningsavgiften. Pensjonering av produsenter eller premiering av purkeslakt er tiltak som vil ha effekt, men ikke på overproduksjonen i 2006. Tiltaket må altså ikke bære preg av å skulle sikre en permanent produksjonsreduksjon. Dette fører bare til at andre kan øke sin produksjon og forsere strukturutviklingen. Det er nok derfor det er så stor uenighet om dette tiltaket innad i næringa.

– Dagens uro i kjøttmarkedet etter bakteriesaken vil dempe seg. Vi tror på fortsatt sterk omsetningsvekst i butikk. Fatland har i dag best kontakt med Coop og Norgesgruppen, og vi vil få behov for mer svinekjøtt. Vi kjøper inn råvarer når vi har for lite selv, også fra Gilde.

Fatland har 5500 – 6000 aktive leverandører av kjøtt, og alle betaler omsetningsavgift. Vi er opptatt av at fellesmidlene som brukes til markedsregulering ikke forstyrrer eller ødelegger konkurransen mellom aktørene i markedet. Ved overproduksjon må også slakteriene føle det på kroppen. I dag er Gilde i en situasjon hvor selskapet kan stimulere til økt egen produksjon og økte tilførsler uten risiko for egne tap. I praksis ser vi at forretningsrollen er viktigere enn forvaltningsrollen, sa Wester blant annet.

STRUKTURENDRINGER FORTSATT

Han viste til at Fatland-gruppen har overtatt slakterier, lagt ned slakterier og utviklet en sterk foredlingsbedrift. Slik har Fatland gjort sitt bidrag til nødvendig omstrukturering i kjøttbransjen.

– Strukturutviklingen vil fortsette. Men det er positivt og nødvendig med flere aktører i kjøttbransjen i Norge, særlig så lenge vi har begrensa utenlandsk konkurranse, sa Wester. Men han var ikke bare begeistret for Tulips inntog i diskene (se Svin 2/06).

Daglig leder Thor-Martin Furuseth i Furuseth Slakteri AS representerer et relativt lite, men svært veldrevet slakteri. Med sine 125 ansatte på Dal ved Eidsvoll i Akershus slakter og skjærer han rubb og stubb av kjøttet fra sine 1300 leverandører på Østlandet. De bor stort sett i en radius på 25 mil rundt slakteriet. Furuseth slakter 73 000 griser og 9000 storfe.

– Jeg er enig med de andre innlederne i at vi har tre til fem år på å tilpasse oss endringer som følge av ny WTO-avtale. Hos oss har vi rustet opp bedriften for å møte nye krav og utfordringer. Og når det gjelder krav om industrirasjonalisering, så føler vi oss ikke spesielt truffet. Vi har som kjent bare ett slakteri, og da er det vel ikke så mye mer å legge ned? spurte Furuseth og høstet god humring i salen.

– Men jeg er enig i at det er for mange slakterier i Norge. Det er også for mange slakterier i Europa. Det alle disse slakteriene roter bort av penger går ut over dere som produsenter. Når det gjelder framtida så føler jeg vi må konsentrere oss om det kan vi kan få gjort her hjemme. Jeg ser ikke for meg eksport av norske kjøttvarer med det kostnadsnivået vi har her til lands, sa Thor-Martin Furuseth. Han viste blant annet til hvordan kjøttindustrien i land som Danmark og Sverige sliter for å holde bearbeiding og videreutvikling innenfor hjemlandets grenser.