– Må tilpasses hver enkelt besetning

- Må tilpasses hver enkelt besetning

– Kjøttprosenten faller med 0,25 til 0,3 prosentpoeng for hvert kilo grisen vokser. Og fôrforbruket per kilo tilvekst øker sterkt ved høye vekter.

Det sa Ragnar Hogstad under et regionmøte som Norsvin Trøndelag arrangerte i Snåsa medio november. Hogstad er rådgiver i Grilstad, Midt-Norge Slakteri. Han pekte på at riktig utslaktingsstrategi må tilpasses hver enkelt besetning. En mengde faktorer påvirker valg av utslaktingsstrategi, så som puljedrift og tildelt bingetid, genetisk kvalitet på slaktegrisen, rasesammensetning, fôringsregimet og andre forhold som har med helse, miljø, smittepress og driftsledelse å gjøre.

Han har tatt utgangspunkt i estimerte verdier og grunndata fra Animalia ved de mest relevante griseslakteriene i Norge.

– Kjøttprosentberegningene må korrigeres i forhold til vekta, og da får vi en variasjon på cirka 0,25 kjøttprosent per kilo. Men det er variasjoner bak disse tallene også. Jeg har prøvd å legge inn Felleskjøpets fôrtabell for slaktegris. Der kan fasefôring, sterk og svak fôring, fôrspill og lignende korrigeres. Jeg har forsøkt å legge inn gjennomsnittstall for å optimere i den enkelte besetning. Resultatene mellom besetninger jeg har sett på varierer voldsomt. Men håpet er at jeg på denne måten skal få et rådgivningsverktøy som kan beregne nøyaktige verdier i den enkelte pulje. En sorterer ulike vektgrupper, får kjøttprosenter og legger inn utbetalingspriser ut fra avregningsprogrammet. Data om forbruk av fôrenheter per pulje kan hentes fra Ingris eller fôringsmaskiner. Så kan en legge på enhetskostnadene for fase 1 og fase 2, og slik får vi en lønnsomhetsbetraktning per vektgruppe, eller dekningsbidraget per gruppe, sier Hogstad.

Han har ikke brukt dette verktøyet lenge, slik at det er ikke kalibrert mot andre grupper. Så de tallene han tar ut per pulje og besetning er i høyeste grad estimerte tall. Men etter hvert som han kjører de enkelte besetningene regner han med å få kalibrert tallene slik at dette blir et bra rådgivningsverktøy.

– Mener du at mange selger for tung gris i dag?

– Ja, jeg tror nok en god del gjør det. Fôrforbruket går opp på større gris og tilveksten ned. Men jeg tør ikke peke på et vekttall og si at akkurat der snur økonomien. Svaret vil avhenge av fôrkurver og hvor fort grisen går. Men generelt tror jeg mange nå erfarer at det lønner seg å fôre hardt hele tida og heller slakte ut litt tidligere enn en har pleid å gjøre. Da får en også bedre opptørking og forhold for neste pulje. Genetisk kvalitet på dyret og fôringa har alt å si. Vokser grisen sakte lønner det seg å slakte ut tidlig. En som vokser fort kan det kanskje være lønnsomt å ha med litt lenger.

– Jeg skulle gjerne hatt fasitsvar når det gjelder kjøttprosent og pris for ulike vektgrupper. Når vi vet at en kjøttprosent betyr 40 øre per kilo så dreier det seg fort om mye penger, sier Ragnar Hogstad.