– Må ha forbrukernes tillit

- Må ha forbrukernes tillit

Kjøttbransjen er positiv til å øke vaksinekastreringen betydelig, og erkjenner at bruk av vaksine gir bra dyrevelferd. Men bransjen trenger mer tid, og frykter at forhastede grep kan resultere i kjøtt med rånelukt på markedet.

Oslo Kort oppsummert var dette noen av de viktigste tilbakemeldingene som kom fra kjøttbransjens representanter da rapporten om alternativer til kirurgisk kastrering ble diskutert på et informasjonsmøte i Stortinget. Det var regjeringspartienes næringsfraksjon, ved henholdsvis stortingsrepresentantene Ove Trellevik (H) og Morten Ørsal Johansen (FrP), som sammen med statssekretæren i landbruksdepartementet deltok på vegne av politikerne. Men om det var få stortingspolitikere til stede, så var til gjengjeld gjestelista og inviterte foredragsholdere lang. Alle berørte i svinekjøttbransjen var godt representert, og det samme var dyreverninteressene.

«I strid med dyrevelferdsloven»

Dyrevernsalliansens Marianne Kulø sa det slik; – Kjøttbransjen og faglagene har i lang tid bedt om bedre tid og mer forskning før et forbud mot kirurgisk kastrering kan innføres. Derfor ble Stortingets kastreringsforbud fra 2009 utsatt. Dette overrasker ikke oss, selv om vi mener at dagens praksis strider mot dyrevelferdsloven. Vi mener at Animalia har forsømt seg kraftig når det gjelder å informere om at vaksine er bedre enn å skjære i smågrisene med kniv. De slakteriene som har prøvd Vak-griser er positive, og vi mener at en omlegging til bruk av vaksine er realistisk innen 2016. Næringa må få et pålegg om dette. Den vil ikke gjøre dette av seg sjøl. Vaksinen trengs ikke settes av veterinærer, hvis produsentene kurses i riktig bruk. Vi tror også at vaksinekastrering kan løses i forhold til økologisk svineproduksjon, sa Marianne Kulø.

Kontrollert innfasing

– Helt siden helt siden bruk av Improvac ble godkjent i Norge i 2009 har kjøttbransjen lagt en kontrollert innfasing av vaksinekastrering til grunn. For oss er det avgjørende å sikre at det ikke kommer kjøtt med rånesmak ut i markedet, sa Animalias Ola Nafstad. Det var for øvrig også han som presenterte arbeidsgruppens innstilling (se forrige sak). Nafstad, som har jobbet med hanngrisproblematikken i 16 år, sa at hanngrisprogrammet har hatt som mål å finne bærekraftige løsninger. – Men dessverre er vi fortsatt der at det fort kan oppstå tvil på slaktelinja om en står overfor en råne eller ikke. Av de 64 prøvene som ble analysert i 2014 fant vi hele 10 prøver over grenseverdi med henblikk på androstenon. Vi har hatt flere tilfeller av bøtelegging overfor produsenter. Dette er et problem for den enkelte produsent som mener å ha fulgt reglene, men det illustrerer også at det er fare for at vi kan få kjøtt med rånesmak ut i markedet. Og det er til syvende og sist forbrukerne som vil lide hvis vi ikke lykkes med en kontrollert innfasing. Mot slutten av 2014 har vi dessverre også sett en bekymringsfull økning når det gjelder kvalitetsfeil. Vi må ikke glemme at Norge allerede ligger i verdenstoppen når det gjelder dyrevelferd på dette området. Dagens system fungerer OK, og har gitt mye bedre dyrevelferd enn vi hadde før 2001, sa Nafstad.

Trenger tid

Også Norges Bondelags første nestleder, Kristin Ianssen, hadde en klar konklusjon som gikk i samme retning; – Vi er glade for at svineprodusenter prøver dette, men Norges Bondelag sier nei til å forby dagens alminnelige praksis. Vi trenger mer erfaring og større sikkerhet for at kjøtt med rånesmak ikke havner i butikkene. Det er et veldig stort steg å gå fra 10 000 til 800 000 vaksinekastrerte griser i året, mente Ianssen. Hun var indignert over påstander om at næringa ikke har fulgt opp Stortingets oppfordring om å finne alternativer til dagens praksis. Det er brukt nærmere 100 millioner kroner på forskning om dette uten at vi har kommet i mål. Heller ikke i andre europeiske land har funnet gode alternativer, og de omfavner ikke vaksinekastrering. Et norsk forbud mot kirurgiske kastrering kan først komme når en har flere vaksinealternativer og kontroll på at råneluktkjøtt ikke kommer ut i markedet, mente Ianssen. Hun fikk følge av Anders Østlund i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Han mente at dagens kastrering er OK, og var ikke sikker på hvordan forbrukerne ville reagere på vaksinekastering. – Vi trenger litt mer tid for å luke ut avvikene, sa Østlund.

– Et kinderegg

Gunnar Dalen, styremedlem i Den Norske Veterinærforening, har kastrert titusener av smågriser kirurgisk etter dagens metode. Han mener dagens praksis er forsvarlig, men spurte samtidig om den kan bli bedre. – Jeg tror immunologisk kastrering kan være et godt alternativ til dagens praksis. I dag har vi veterinærer god kontakt med smågrisprodusenter og kombinertprodusenter. Kontakten og oppfølgingen overfor rene slaktegrisprodusenter er ikke bestandig like god. Slik sett tror jeg det hadde blitt et dyrevelferdsmessig framskritt om veterinærene hadde kommet oftere og tettere inn i slaktegrisproduksjonen. Tilsyn av dyrlege to ganger per innsett vil være et kinderegg for dyrevelferden totalt sett, mente Dalen. Han påpekte vaksinens risiko i forhold til de som setter vaksinen. Risikoen gjelder både kvinner og menn. Men han ville heller bruke gulrot enn pisk for å få til en overgang mot vaksine. – Hvis de økonomiske incentivene til å bruke vaksine er gode nok, vil dette gå av seg selv. Da bør de som vil kunne fortsette med dagens praksis. Det er bedre å belønne de som vil endre atferd enn å straffe de som ikke vil det, sa Dalen.

– Må ha sikkerhet

Norsvins styreleder Geir Heggheim stilte seg positiv til immunologisk kastrering, og karakteriserte det som et framskritt for dyrevelferden. – Men vi lever av forbrukerne, og vi lever at et velfungerende marked. Derfor må vi være sikre på at systemene ikke slipper kjøtt med rånesmak ut i markedet. Svineprodusentene har alltid vist stor evne og vilje til å omstille seg, og under de riktige forutsetningene vil de nok gjøre det denne gangen også. Kan vi avle oss vekk fra råneluktproblemene? Vi har i mange år hatt fokus på reproduksjon og fruktbarhet i svineavlen. Det kan ligge innebygde motsetninger mellom målene her, god fruktbarhet og lavere forekomst av androstenon og skatol. Min konklusjon er at vaksinekastrering er bra for dyrevelferden, men vi trenger mer tid før vi kan føle oss trygge i markedet. Risikoen er i dag for stor, sa Heggheim.

– Trenger tillit

Arbeidsgruppas representant fra den private kjøttbransjen , Harald Furuseth (KLF), sa at hans slakteri hadde svært begrenset erfaring med å slakte kjøtt fra produsenter som bruker vaksinekastrering. – I den private kjøttbransjen er vi ikke negative til dette, men det har ikke vært stor interesse for å prøve fra produsentenes side. På slakteriet tror jeg ikke vi trenger store omstillinger for å få dette til. Men om lag halvparten av smågrisene eller vel så det omsettes gjennom slakteriet, og vi vil få ekstra transportlinjer å ta hensyn til. Jeg mener dessuten at en eventuell norsk lovendring også må gjelder for importert svinekjøtt, sa han. – Vi trenger forbrukernes tillit, og vi må omsette alt vi produserer i Norge. Den store skrekken er et førstesideoppslag i VG om at «nordmenn spiser hormongris», Da stuper salget, og det har vi ikke råd til. Jeg registrerer at bruk av vaksine ansees som helt uaktuelt i Danmark, rett og slett fordi kundene deres ikke vil ha det, sa Furuseth.

Monopol utløper

I debatten etter innleggene understreket Marianne Kulø at Orion Pharma, som markedsfører Improvac i Norge, ikke vil ha monopol på produktet til evig tid. Patentet går ut om et par år, og hun trodde ganske sikkert at det ville dukke opp alternative preparater. Ivar Gulla, som representerer Orion Pharma i Norge, sa at til tross for at alt i Norge er dyrt, er Norge et land med rimelige legemidler. Han sa også at dersom de skulle prøve seg med å heve prisene for mye, så vil det utløse parallellimport. For det finnes alternative preparater.

– På verdensbasis er det slaktet over 80 millioner griser som har blitt vaksinert. Det er gjort en rekke tester, og når det gjelder kjøttkvaliteten så viser mange av testene at den heller blir bedre enn dårligere, sa Gulla.