– Må få et budsjettløft

– Må få et budsjettløft

– Ikke kjør for sterkt på pris. Bli enige om et nytt nivå, og stå sammen om å sikre strukturgrisen. Vi må få et løft i budsjettet for å sikre bredde også i svineproduksjonen, sa bondelagsleder Bjarne Undheim.

Han holdt et engasjert innlegg til forsvar for grisen i distriktene.

– Vi tåler ikke mye nedgang av mindre svineprodusenter i sårbare distrikter, enten vi snakker om strukturgris eller distriktsgris. Vi taper hvis det bare blir Jæren, Trondheimsfjorden, Oslofjorden og Mjøsdistritktet som blir igjen med gris. Gang på gang ser vi at det er produsenter i sårbare distrikter som slutter lettest i problematiske tider. Det er dessverre heller ikke disse områdene som tar del i produksjonsveksten på gris, sa Undheim.

Han gikk igjennom de tiltaka som Norges Bondelag, blant annet etter råd fra markedsregulator, kom med i overskuddssituasjonen i fjor. Bondelaget ønsket å ta grep. Det ble gjort, og de virket. Men i dagens situasjon er ikke disse tiltakene lenger så aktuelle. Undheim kom så med et kraftig angrep på Kjøttbransjens Landsforbunds (KLF) holdning til markedsreguleringen;

– KLF vil fjerne hele markedsreguleringen, og få kjøttprisene ned til svensk nivå. Fremskrittspartiet vil fjerne hele tollvernet for kjøtt. Ikke engang WTO går så langt som til å foreslå å fjerne hele tollvernet. Høyre og Fremskrittspartiet stemte i mot hele jordbruksavtaleinstituttet. Vi har med andre ord noen utfordringer foran oss, sa Undheim.

Han så for seg disse utfordringene for norsk svineproduksjon i tida framover; stabilisere situasjonen ved å normalisere vektene og omsetningsavgiften, prøve å etablere et forutsigbart prisnivå med et perspektiv på litt mer enn fem måneder, sikre prognosegrunnlaget og ta vare på markedsreguleringen for svinekjøtt. Undheim så for øvrig ikke mørkt på Norsvinstyrets forslag om strukturgristillegg og svak reduksjon i målprisen. Samlet blir det likevel en framgang på 75 øre, sa han.

Mange ble inspirert til å kommentere Undheims foredrag. KLFs Karl Kristian Kongsted var direkte sint over måten Undheim brukte den KLF-bestilte Econrapporten om markedsreguleringen av kjøtt på, og de to hadde en sterk ordveksling seg imellom om dette. Stina Pruglhei, Nordland, var opptatt av at grisen også må få sin del av offentlig finansiering gjennom BU-midler. Det har lenge vært vanskelig for kraftfôrkrevende produksjoner å slå i gjennom i de fleste fylker, sa hun. Pruglhei var ellers opptatt av at en nå treffer det økonomiske nivået for svineproduksjonen riktig i tida framover.

– Jeg vil ikke ned på bunnen igjen neste år, sa hun.

Knut Haugland fra Telemark pekte på hvor vanskelig det er å planlegge på sikt. Hvordan kan vi forutse når neste konsesjonsgrenseregulering kommer? Hvordan kan vi forutse utfallet av neste valg og de påfunn som måtte komme i kjølvannet av det? spurte han. Haugland var for øvrig en av de få som forsvarte styrets holdning til pris og strukturtillegg.

Jon Leif Eikaas, Vest-Agder, lurte på om det var en idé å tenke litt nytt rundt strukturgrisforslaget. I stedet for at alle får 2000 kroner for de første 35 purkene, kunne det kanskje være slik at de som har fra 35 og nedover får 2000 per purke, men at tillegget trappes ned med økende antall purker ut over denne grensa, foreslo han.