– Må få bruke egne penger til å selge kjøtt

– Må få bruke egne penger til å selge kjøtt

– Ta til vettet! Hvis det blir altfor mye svinekjøtt må vi kanskje betale flere hundre tusen kroner i omsetningsavgift. Og så skal vi ikke få bruke egne penger til å markedsføre kjøttsalg via Opplysningskontoret?

Det lyner i øynene til Jan Bredo Våland. Han er ikke nådig når han kommenterer regjeringens forslag om å legge ned opplysningsvirksomhet som er finansiert med kjøttprodusentenes egne penger.

– Hvis det er to prosent for mye melk, så reduserer alle melkeprodusentene produksjonen med to prosent. Hvis det er én prosent for mye svinekjøtt bør vi også kunne redusere produksjonen med én prosent. I en konsesjonsbesetning med slaktegris betyr det at produksjonen må senkes med 21 dyr. Verdien av disse 21 færre slaktegrisene er mye mindre enn alle de hundrertusnene vi risikerer å bli trukket i omsetningsavgift når det blir ubalanse i markedet. Men problemet er smågrisproduksjonen. Etter min mening må også de telles. Alt som er tellbart er regulerbart, mener Bredo Våland.

Ut med myse og miljøfôrHanne og Bredo Våland driver en konsesjonsbesetning med slaktegris på Våland øst for Nærbø. Da de startet med gris i –94 var det miljøfôr, myse og våtfôringsanlegg som gjaldt. Hvis kvaliteten på tåstoffet var god, så var dette kjempegreier. Men den varierte altfor mye i konsistens og kvalitet. Litt for ofte måtte pumpa renses for plast og annet ræl.

–  Vi slutta med miljøfôret, og litt før årtusenskiftet slutta meieriet på Nærbø å produsere myse, så vi brukte vann og kraftfôr i våtfôringsanlegget. Så kom Prima og Jæren Smak på banen i 2006. Det interesserte oss, og det ble stilt spesielle krav til kraftfôret. En egen resept og et eget fôr ble utviklet. Kravene ble skjerpa, ikke minst i forhold til innhold av mykotoksiner som var et problem. Kunnskapen, testingen og kvaliteten har blitt mye bedre, og vi får mye sikrere og bedre fôr enn før. Det synes på tilveksten, sier Hanne Våland.

– Hvordan fôrer dere nå?

– Vi skiller galter og sugger, og fôrer etter norm. Smågrisene kommer fra tørrfôr, så vi fôrer med tørrfôr i trillebår de første to-tre ukene, og faser dem gradvis inn mot våtfôr. Vi fôrer fem ganger i døgnet, sier de to. 

Tung grisVed 123 kilo levende vekt begynner de utslaktingen,og de kan slakte med god pris opp til 92 kilo slaktevekt.

De veier grisene hver uke, og tilveksten er mye jevnere og bedre enn tidligere. Kraftfôrindustrien har blitt flinkere, og bøndene har blitt flinkere. Hanne understreker at Forum Gris’ arbeid for testing og kvalitetsheving av kraftfôr og danske impulser har åpnet manges øyne.

De får smågriser fra en fast satellittbesetning. Før kom det griser hver fjortende dag, men nå får de ei stor pulje til fire rom, cirka 4 x 90, pluss ei mindre pulje neste gang hvor de fyller tre rom a 90 griser.

Det er to ulike grisehus på garden. Det ene ble innredet i 1994, og det nye ble bygd i 2004. Mellom dem ble det bygd en gang.

Elleville kokkerEtter at de ble sentrale Jæren Smak–produsenter har det vært mange kokker og mye matekspertise på besøk på garden.

– I konkurranse med storfe, sau og kylling er det utrolig viktig at vi også kan lage kvalitetsprodukter av grisene våre til en god pris. Kjøttkvaliteten er avgjørende. Markedet må ville kjøpe kjøttet vi produserer, og da må vi være opptatt av det, sier Hanne.

– Er mange svinekjøttprodusenter sure på dere når det er mye kjøtt i markedet og dere produserer tunge slakt?

– Ja, tidligere var det nok mer av det. Men når vi forklarer hva som er tanken bak kvalitetsproduksjonen, og hvordan den gjøres, så blir det som regel stille. Vi må ikke glemme at grisen var så godt som ute av alle norske restauranter. Kokkene mente at grisen var for liten, for mager, og at kvaliteten var for dårlig. Nå er jo kokkende elleville. Grisen har blitt et konkurranseobjekt. Vi skjønner at ikke alle kan drive som oss, men jeg mener at det totalt sett gavner svinenæringa, sier Hanne.

TrafikkdirigeringFor å redusere smittepresset er trafikken til og fra grisehuset godt organisert. Smågrisene kommer inn i den ene enden av bygget, via en egen vei. Slaktebilene kjører inn en annen vei og henter dyr i motsatt ende av bygget. Rengjøringen er viktig både inne og ute på rampene. Det er to mjøltanker ved grisehuset, og når den ene er tømt, blir den banket helt tom. De fyller aldri mjøl i en tank som ikke er helt tømt.

Når rommet er tømt og vasket, tørkes det med dieselfyrt varme i 30 grader i et døgn. I tillegg kjøres det full gulvvarme. De prøver å få en tørketid på fem–seks dager, selv om det noen ganger kan holde hardt.

Rommet sprayes med Virkon, og en neve med Stalosan kastes inn i bingene. Hvis dyra viser tendenser til aggresivitet kaster de en neve med dikalsium i et bingehjørne. Og de bruker mye spon, svensk stallstrø som kommer i 20 kilos tette pakninger.

Hvis det dukker opp en aggresiv halebiter blir han sendt inn til de største grisene. Da blir’n som regel raskt roligere.