Lysprogrammer i grisehuset mot rånelukt?

Lysprogrammer i grisehuset mot rånelukt?

Dårlige lysforhold i enkelte besetninger har vært lansert som en mulig forklaring på tidlig kjønnsmodning og høye androstenonnivåer hos slaktegrisene. Men det er trolig lite aktuelt å jobbe videre med lysprogrammer i hanngrisforskningen.

Grisens kjønnsutvikling påvirkes av årstidene. De fleste undersøkelser konkluderer med at kjønnsutviklingen fremmes om høsten når dagene blir kortere. Siden utvikling av rånelukt henger nøye sammen med kjønnsutviklingen, var det av interesse å prøve ut om lysprogram som etterlignet de naturlige lysforholdene om våren, med økende daglengde, kunne redusere rånelukt i slakt sammenlignet med griser som ble oppstallet under lysforhold med avtagende daglengde.

Lysforsøket inngikk som et delprosjekt i prosjektet «Hanngris – fôring, drift og miljø».

Dette prosjektet har fokus på besetningene og hvilke tiltak som kan settes inn der for å redusere nivåene av androstenon og skatol hos norsk hanngris. Begge disse substansene inngår som viktige komponenter i «rånelukt». Påvirkning av grisens kjønnsmodning ved å styre daglengden i grisehuset var et av tiltakene vi ønsket å prøve ut for å redusere forekomsten av slakt med rånelukt.

Selv om de fleste forsøk konkluderer med at kort/avtagende daglengde stimulerer kjønnsmodningen, mens økende daglengde forsinker den, har forsøk med forskjellige lysregimer for å påvirke nivåene av råneluktsubstansene androstenon og skatol gitt varierende resultater. Alder ved kjønnsmodning og nivå av androstenon ved slakting viser store forskjeller fra besetning til besetning. Dårlige lysforhold i enkelte besetninger har vært lansert som en mulig forklaring på tidlig kjønnsmodning og høye androstenonnivåer hos slaktegrisene.

GJENNOMFØRING AV FORSØKET

Forsøket ble gjennomført i én besetning med FTS (fødsel-til-slakt)-drift i perioden januar til mai 2005. I den ene av besetningens to avdelinger ble det skiftet lysarmaturer og lysstoffrør slik at lysintensiteten ble økt til ca. 400 lux. Ved hjelp av tidsur ble lyset slått av og på slik at det fulgte den naturlige daglengden i perioden. I den andre avdelingen ble alle vinduer dekket til slik at ikke noe dagslys nådde inn. Her ble det opprinnelige lysanlegget beholdt, noe som ga ca. 50 lux i grisenes øyenhøyde. I denne avdelingen ble lyset programmert motsatt av den første avdelingen, slik at en fikk en kunstig høst. Det vil si at man begynte med lange dager, og fikk kortere dager etter hvert. Forsøket startet da grisene var 0– 17 dager gamle og pågikk til alle dyrene var slaktet. Det ble foretatt atferdsregistreringer og registrering av sårskader i besetningen for å se om dyrenes atferdsmønster og velferd ble påvirket. Ved slakting ble det tatt fettprøver av alle dyrene for androstenonog skatolanalyser, og testikler og aksessoriske kjønnskjertler ble målt og veid for å få et indirekte mål på dyrenes kjønnsutvikling.

RESULTATER

Det ble ikke påvist signifikante forskjeller mellom hanngrisene i de to avdelingene når det gjaldt kjønnsutvikling (Tabell 1), men gjennomsnittlig androstenonnivå og utsorteringsprosent basert på androstenonverdiene var høyere i «våravdelingen». Aktivitetsregistreringene viste at aktivitetsnivået i «høst-avdelingen» økte når daglengden ble kortere. Frekvensen av aggressiv atferd var ved alle tre registreringer høyere i «høstavdelingen» enn i «vår-avdelingen». Dette gjaldt både slåssing relatert til tilgang til fôrautomatene og annen aggressiv atferd. Både i uke 10 og i uke 15 var det høyest frekvens av sårskader i «høstavdelingen».

KONKLUSJONER

Selv med økt lysintensitet som fulgte den naturlige døgnrytmen gjennom våren klarte vi ikke å forsinke hanngrisenes kjønnsutvikling. Tvert i mot hadde disse hanngrisene høyere nivåer av androstenon enn hanngriser som ble oppstallet under dårligere lysforhold med en døgnrytme som simulerte høst. Også i et tidligere hanngrisforsøk ved Fagsenteret for kjøtt ble det funnet høyere verdier av androstenon hos griser som ble slaktet om våren enn om høsten. Som tidligere nevnt har også internasjonal forskning på området gitt varierende resultater. I tillegg påviste vi i dette forsøket at det ved kortere daglengder blir mer aggressiv atferd og sårskader blant grisene. På bakgrunn av dette ser vi det ikke som aktuelt å arbeide videre med lysprogrammer i hanngrisforskningen, men vil heller bruke ressursene på andre tiltak som gruppesammensetning og fôring.

Tabell 1. Resultater fra hanngrisforsøk hvor grisene ble oppstallet under lysforhold som tilsvarte henholdsvis høst og vår.

Høst-avdeling

Vår-avdeling

Testikkelvekt (g)

281

273

Lengde aksessoriske kjønnskjertler (cm)

10,8

10,9

Skatol (µg/g)

0,085

0,081

Androstenon (µg/g)

1,46

1,72

Utsorteringsprosent – skatol (%)*

2,3

3,6

Utsorteringsprosent – androstenon (%)**

55,8

73,0

* Utsorteringsprosenten for skatol er basert på en grenseverdi på 0,20 μg/g ** Utsorteringsprosenten for androstenon er basert på en grenseverdi på 1,0 μg/g