Lys i tunnelen for svensk svineproduksjon

Lys i tunnelen for svensk svineproduksjon

Svenske svineprodusenter ser igjen muligheter for å bygge. Dyrevernmyndighetene har endret bygningstekniske krav som lenge har vært en sperre for nysatsninger. – Nå tror vi på at utviklingen snur til det bedre, sier Lars Hultström.

Han er leder i Sveriges Grisproducenter, og medlemmene i foreningen har lagt noen tunge år bak seg.

År etter år med økning i importen av svinekjøtt. Dårlig lønnsomhet og rigide bygningstekniske krav i dyrevernloven som i praksis har betydd avvikling for mange og total byggestopp for andre. Dette har lenge vært situasjonen for svensk svineproduksjon.

I 2005 ble det slaktet færre griser i Sverige enn på 40 år. Antall griseslakt gikk ned med drøyt seks prosent. Nedgangen i slakta er prognosert til ytterligere to til tre prosent i år. I dag er 25 prosent av det svenske forbruket av svinekjøtt importert, i første rekke fra Danmark, men også fra Tyskland og Finland. Ifølge Lars Hultström har kjøttimporten aksellerert over år. Det gjelder også for de andre kjøttslagene. Importen av kylling ligger på 35 prosent av forbruket. For storfekjøtt er importandelen 45 prosent.

NYE REGLER

Avviklingene og byggebråstoppen har resultert i at det i et par år har vært mangel på smågris på det svenske markedet. Mange har kjøpt smågris fra Finland. Det har også gått noen få importer fra Norge.

Men nå ser svenske svineprodusenter litt lysere på situasjonen. Nylig endret den svenske djurskyddsmyndigheten regelverket slik at det blir mulig for svineprodusentene å satse.

Hultström forklarer endringen hos dyrevernmyndighetene med at man har sett den negative utviklingen, og har tatt til seg argumentene fra svineprodusentenes interesseorganisasjoner.

– Dette er en stor seier for næringa. Vi har i prinsippet fått igjennom de kravene vi stilte, sier Hultström.

De nye reglene sier at svenske purker fortsatt skal ha seks kvadratmeter til disposisjon, men andelen av bingearealet som er drenerende blir større, tre kvadratmeter mot to kvadratmeter tidligere. I fødebingene kan drenerende golv nå ha en maksimal åpning på 50 prosent mot 35 prosent tidligere.

– Ingen vil vel bygge på en slik måte at de må stå å skrape møkk halve livet, sier Hultström.

– Nå har man innsett at bingene blir bedre, de blir lettere å jobbe med, de blir mer hygieniske, og da blir også dyrevelferden bedre.

UTVIDELSER

Så planlegger også mange bønder utvidelser. Svineprodusenter investerer i purkeplasser, og smågrisprodusenter bygger ut til slaktesvin. To usikkerhetsmomenter er ifølge Hultström om bankene vil låne ut penger, og om de som vil bygge kan oppfylle miljøkravene til spredeareal. Ettersom lønnsomheten i produksjonen har vært dårlig de siste årene, og det heller ikke har gått så bra for slakteriene, er Hultström redd for at mange banker vil avslå lånesøknader.

På spørsmål om hva han mener er et akseptabelt importnivå, svarer han at det nok er vanskelig å komme under 12 til 15 prosent.

– Det er tøft å ta tilbake tapte markedsandeler, og 25 prosent importandel er mye. Men vi håper vi skal klare det. Og så håper vi på å finne nye eksportmarkeder, sier Lars Hultström.